.

Tanker

Ønskeliste Julen 2010

Som tidligere nevnt, så nærmer julen seg med stormskritt. Jeg kunne godt tenkt meg å begynne på julegavene allerede nå, men det er ingen som kan tenke seg å gi meg en ønskeliste nå. Jeg derimot kommer med min ønskeliste nå. Så får folk litt tid på deg til å bestille og/eller lage julegaver til meg.

Den siste tiden har jeg begynt å interessere meg for interiør. Her er noen interiørting som jeg ønsker meg. Jeg liker best hjemmelagde gaver, så disse putene kan enten kjøpes eller så kan man bli inspirert til å lage egne putetrekk:


Denne puten er heklet i verdens mest fantastiske farger. Den fåes kjøpt her, men jeg blir og glad for hjemmelagde, heklete puter som er inspirert av fargene og mønseret på den.


Denne retroputen er fantastisk. Jeg bare elsker fargene og trykket. Det er også lov å la seg inspirere av denne, men den fås også kjøpt her.


Én til retropute? Ja! De er jo bare så herlige! Det samme gjelder for denne. Kjøp eller bli inspirert. Fåes kjøpt her!

 

Jeg ønsker meg også hjemmelagde kjøleskapsmagneter. Det fantastiske med hjemmelagde kjøleskapsmagneter er at de er hjemmelaget og at du kan bruke det du vil og lime en magnet bakpå og -Voila! En perfekt julegave til meg! (den det er bilde av fås forresten kjøpt her).

 

Også er jeg superglad for at jeg kom over dette vidunderet. Denne klokken har jeg aller mest lyst på i hele verden. den er laget av papirmasse og den virker. Fargene er fantastisk. Jeg vet til og med hvor jeg vil plassere den! Den fås kjøpt HER!




Jeg går ikke ofte med smykker. Når jeg gjør det så betyr smykket noe for meg. Jeg ønsker meg et smykke av et fotokamera. Mest fordi jeg har en lidenskap for foto, men også fordi det er kjempekult. Jeg vet ikke hvor man får kjøpt slike.


For å snakke om smykker som betyr noe, så ønsker jeg meg et metodistsmykke. I enten gull eller sølv. Det kan kjøpes på nettet.

 

Dette er bare noe av det jeg kom på i farten (jeg tror jeg kommer med mer senere).

Selvfølgelig kommer dette i tilleg til de tradisjonelle ønskene som hådklær, penger, Hardanger Bestikk (lange isskjeer! Ramona) og alt hjemmelaget (strikket, heklet, snekret, øredobber, sjal, lue, duk, album...).

Forventer du julegave av meg, så skriv en mail med en liste så snart som mulig. Jeg foretrekker å lage julegaver!

Hva ønsker du deg til jul?
Har du tips til hva jeg kan lage i julegave til folk?
Har du tips til hva annet jeg kan ønske meg?

-Cecilie

Hva gjør du med bildene dine?

Det er så mye jeg har lyst til å gjøre med bildene mine. Jeg vil ha bilder på fotolerret, i album, i fotobok. Ja, jeg vil ha absolutt alt. Problemet er å ha penger, tid og plass til alt. Siden penger neppe vil strekke til alle mine indre fantasier, så må jeg uansett sitte meg ned en dag å velge hva jeg faktisk vil.

Bilde på fotolerret er jo en fin gave, men jeg vil jo gjerne ha bilder selv også. Jeg er ikke så flink til å lage album selv, og det er litt gøy med sine egne bilder i et hefte eller noe sånt. Da passer jo fotobok bra. Jeg er ikke så stor fan av fotopapir heller.

Det er faktisk ganske vanskelig å finne ut hvordan jeg vil ha bildene mine. Jeg har så mange bilder liggende som jeg ikke var helt fornøyd med, men som jeg fikk fremkalt. Nå kan jeg angre. De bare ligger der og samler støv. Det er bare så synd at det blir billigere å fremkalle flere bilder enn få.

Hva gjør du med bildene dine?
Har du kjøpt noen av de mange fotoproduktene som finnes?
Og, eventuelt, hvor kjøper du de?


-Cecilie

Disneyfilmer fra barndommen

Som jeg har skrevet tidligere, så lever jeg i nåtiden, og vet bare om fortiden. I mitt 20 år lange liv har jeg analysert det meste jeg har opplevd. Det er mye fra barndommen jeg enda husker og jeg håper jeg aldri vil glemme det.

Noe av det jeg husker best, er de klassiske Disneyfilmene. Barnefilmene var jo så mye bedre før i tiden. Da handlet de om noe og var ikke bare ren underholdning. For et savn. Da var det nok snakk om familiefilmer og ikke bare barnefilmer. Noen av favorittene var nok:

Løvenes konge, både nr 1 og nr 2, ja oppfølgerene var som oftest bedre før i tiden også
Toy Story
Oliver og gjengen
Bambi
Bernad og Bianca i Australia
Jungelboken
Dumbo
Pocahontas
Ringeren i Notre Dame
Robin Hood.

Ut fra denne listen ser det ut som om jeg var veldig glad i dyr. Jeg fikk sykt lyst til å se alle filemene igjen. Her er noe filmmusikk fra noen av filmene:











-Cecilie

Snart høst, vinter og JUL


Daisypath Christmas tickers


Jeg gleder meg til det bli kjølig i luften og jeg må tre på meg ull i alle varianter. Jeg gleder meg til lange turer i regnet, til å lukte at vinteren nærmer seg. Juleglede og julegavelaging. Gode stunder med venner og familie. Sommeren er så vidt over, og det nærmer seg jul... Og jeg elsker det!
-Cecilie

Tanker for fremtiden


Hvilke fremtid jeg har i sikte, vil jeg kanskje aldri vite. Jeg opplever og erfarer ting underveis i nåtiden. Det er bare fortiden og nåtiden jeg vet noe om. Fremtiden er bare en idé om en nåtid på et snere tidpunkt i livet. Jeg vet ikke noe om den, men jeg kan ha klare mål og ideer om hvordan jeg vil at nåtiden skal være senere i livet. Om jeg vil oppnå noe som jeg hadde planlagt, vet jeg ikke. I løpet av de siste to årene har jeg endret mitt syn på livet. Nå har jeg fått to nye livsmotto:
-Aldri si aldri
-Alt skjer for en grunn
Dette kommer i tillegg til mitt mitt første motto
-Det du gjør i dag er grunnlaget for morgendagen

Hva ønsker jeg for fremtiden?
Jeg ønsker å få meg en jobb, utdannelse, å skrive en roman, skrive barnebøker, jobbe med ungdom, reise og erfare.

Jeg har lyst til å delta i NaNoWriMo i år. Dette er første gangen, siden jeg kunne skrive, at jeg ikke skal gå på skolen i November. Det passer perfekt. Da får jeg forhåpentligvis skriveerfaring og er ett skritt nærmere en idé jeg har om fremtiden.

Hva burde nåtiden inneholde om noen år?
-Cecilie

Bybanen og busstilbud

Jeg skjønner ikke så mye av det nye bussystemet i Bergen. Hvilke busser som går hvor og om jeg _må_ ta den fordømte Bybanen? Jeg tror jeg må det, men det blir jo bare mer surr. Da må jeg bytte fra bane til buss om jeg skal lenger enn til "Byparken" (et penere ord for sentrum). Jeg merker at jeg blir sliten bare av å tenke på at jeg må lære meg et helt nytt system. Nå har jeg absolutt ingen argumenter for ikke å flytte lenger. Ja, jeg har venner og familie her, men ut over det har jeg ingenting.



På mandag trer endringene i kraft og jeg gleder meg ikke. For vanlige mennesker går omleggingen sikkert helt fint, men for oss som er litt usikker på verden, så kommer nok dette til å være en tøff omlegging. Man tror man bor sentralt, og så bare legger man om hele verden. Hele mitt syn på verden er nå endret.

Kanskje jeg heller skal ta sykkelen fatt. Det er billigere, mer miljøvennlig og det går fortere. For å gå til Bybanen tar det meg ca. 20 min og fra der jeg kommer til å ta banen fra, så tar banen 16 minutter til "Byparken". 36 minutter. Da kan jeg heller sykle, da vil jeg spare de 15 minuttene jeg kan risikere å stå å vente. Før gikk det buss hvert 5. minutt fra Nesttun, nå går det bybane hvert 15. min. Nesten alle bussene er erstattet av en bane som er like stor som en buss og som går sjeldnere. Og i tillegg skal de bygge den ut til å gå til Flesland. Jeg ser for meg en proppfull vogn til alle døgets tider. Det kommer til å bli anerki og null køkultur. Akkturat slik som jeg opplevde i Oslo.

Hva med sykkelparkeringshus i Byparken? De har parkeringshus for sykler i Amsterdam, hvorfor ikke i Bergen? Selvfølgelig gratis og med vektere som passer på. Kanskje det da blir lettere å bruke sykkelen når man vet hvor man kan sette den. Jeg stoler ikke på sykkelparkeringene i sentrum. Dessuten må man være god til å leite om man vil finne en. Egne sykkelveier er også et nødvendig gode om man vil komme seg helskinnet gjennom sentrum på sykkel. På fortauene går mennesker i flokk og i veien blir man påkjørt av både bil og bane. Kanskje jeg er paranoid, men jeg syns at det er dårlig byplanlegging av kommunen. Jeg tror at de er ute etter de som velger sykkel. Om man sykler så får jo ikke kommunen inn penger i form av avgifter og billetter.

Sykkelen er min venn, men det er ikke Bybanen som beveger seg grasiøst, uten en lyd og uten forpliktelse til å stoppe for annet enn stasjoner. En dag kommer den til å ta livet av noen. Politikerne hadde mange alternativ, men de valgte å gå 40 år tilbake i tid for å skaffe oss en trikk.

-Cecilie

Tankekart


Slik lar jeg meg inspirere til å ta bilder. Lage stikkord og la tankene knase. Tilslutt ender jeg opp med en idé om hvordan jeg vil at bildet skal være. Kanskje jeg tegner en skisse om nødvendig. Farger kan også gi inspirasjon, alt etter hva som trengs.

Hvordan blir du inspirert til å ta bilder?
-Cecilie

Mobbing i offentlig skole - brudd på menneskerettighetene?

Det forekommer. Mobbing, altså. Det forekommer ganske ofte. Spesielt blant barn og unge. Svært ofte foregår denne mobbingen i offentlige skoler landet over. Jeg har selv blitt mobbet. De fleste har blitt mobbet eller kjenner noen som har blitt mobbet. Det er faktisk folk som sliter i voksen alder fordi de ble mobbet da de gikk på skole. De fleste av oss har vel også mobbet. Vi har alle våre unnskyldinger og mange nekter for det og andre har fortrengt det. Selv etter mange antimobbekampanjer så er det fremdeles barn i Norge i dag som blir mobbet. Jeg husker Olweus-prosjektet som vi hadde på skolen i begynnelsen på 2000-tallet. En generalflopp. Vi hadde én i klassen som hadde blitt mobbet i løpet av de siste tre månedene. Vi visste alle at det var mange som hadde blitt mobbet i løpet av skolegangen og ikke bare én. Det eneste Olweus-greiene gjorde var å kartlegge. Det kartla bare hyppigheten av mobbing i løpet av de siste 3-6 månedene. Ikke hvilke følger det hadde fått for de som allerede var blitt mobbet. Skolen gjorde ikke noe ut over kartlegging og litt kjefting. Alt gikk tilbake til normalen.

 

Når noen blir mobbet, så finnes det alltid én eller flere mobbere. Problemet er at det finnes alltid en unnskylding for hva mobberen gjør og alle syns også at den som blir mobbet er litt vel sensitiv. Selv skolene kjøper disse unnskyldingene og forteller dem som blir mobbet at de ikke må la det gå inn på seg.

 

Ofte når foreldre konfronterer skolene med anklaginger om at de ikke har gjort nok for å få stoppet mobbingen, kommer skolene med de dummeste unnskyldingene. "Stakker [mobberen], han har det ikke godt hjemme", "hun/han mener ikke noe med det" og "[mobberen] blir jo selv mobbet". Og så blir det ingenting gjort. Det er her jeg er litt usikker på om rettighetene til mobbeofrene blir krenket. Alle har jo rett til beskyttelse mot krenkelser og diskriminering (også mobbing) og spesielt når man er i varetekt av en offentlig institusjon og at det er den arenaen som man blir mobbet på. Alle har lik rett til beskyttelse, så hvorfor beskytter mange skoler bare mobberne og ikke ofrene.

 

Det er mange mobbeofre som sliter psykisk senere i livet. En usynlig sykdom som andre ikke forstår. Det koster staten masse penger fordi man er psykisk ufør. Man mister en del av sin verdi som menneske ved at skolene ikke kan erkjenne at mobbing er et problem og at det er deres ansvar. Hva lærer barn av å ha forbilder som til stadighet ikke våger å gjøre noe med et problem som barna selv kan kjenne på kroppen. Om det kommer noen ignorerte mobbeofre til skolen med våpen, for så å massakrere medelever og lærere. Alt fordi det ikke blir gjort noe med mobbingen. Skolen har da gjort ofre om til desperate gjerningsmenn. Hva kunne skolen gjort for å redde menneskeliv? Jo, fått slutt på mobbingen. Det har skjedd flere steder i verden.

 

I Norge er de fleste skolene offentlige og da er det vel et overgrep fra staten at mobbing, som også er et overgrep, blir ignorert og at mobberne blir beskyttet. Det er aldri snakk om å la mobberne bytte skole, men det er alltid ofrene som må ofre alt om de vil ha fred. Kanskje det også er et overgrep mot mobberne at det ikke blir satt grenser, at skolene ikke beskytter mobberne fra seg selv, slik at de kan få en sjanse i livet de også. Kanskje mobbingen er et rop om hjelp som myndigheten til stadighet ignorerer. Hva vet vel jeg.

 

-Cecilie

Provoserende?

Jeg har noe å tilstå.

Før jeg kommer inn på hva det er kan jeg fortelle at det er veldig mange som kommer til å bli provosert.  Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor. Det er mitt valg og min overbevisning. Bare for få år siden var det provoserende å være det motsatte av det jeg er. Folk sto frem bare for å provosere. Nå er den tiden over og siden det er svært få igjen av oss, er det vi som blir de som provoserer med bare å være oss selv. Jeg vil holde på min rett til å være et individ selv om jeg er noe som mange vil stereotype. Jeg er en metodist.

Kristne er vel egentlig dagens minoritet. Det er ikke mange troende (om man ser bort fra de med ?barnetro?) igjen i Norge. Jeg kan ikke stå for alt det kristne gjennom tiden har gjort eller gjør i dag. Egentlig er jeg ikke enig med alle kristne heller. Tro det eller ei, men det finnes nyanser innen kristendommen også. Metodistkirken er en av de mest liberale kirkene. Vi fikk blant annet kvinnelig prest før statskirken.

 

Jeg respekterer alle mennesker. Selv har jeg lært at om jeg vil ha respekt, må jeg begynne med å respektere andre.


Var det så ille som du hadde trodd?


-Cecilie

kvinnelighet

Jeg kom nettopp over en artikkel om kvinnelighet. Den var fantastisk.

Vi gir vel alle etter for presset på ett eller annet tidspunkt, men alle kvinner er vel kvinnelig selv om man bare er seg selv. Man bare lever ikke opp til forventlingene av hva en kvinne skal være. Det er jo egentlig helt villt at et ideal skal bestemme hvordan vi skal se ut og evetuelt skal bestemme hvordan vi skal føle ovenfor vår egen kropp.

Hva om jeg er fornøyd med å være slik jeg er, selv om det ikke er ideelt? Hva er jeg da? Et monster? -Nei! Jeg et kvinnelig menneske, men jeg er først og fremst et menneske.

Alle kvinner er vakker uansett! Bare vær deg selv (det er bare du som kan definere hvem du er).

Les artikkelen her.


-Cecilie

Hvor mye er et menneskeliv verdt?

Fra jeg var liten, har jeg alltid hatt et inntrykk av at det slemmeste noen eller noe kan gjøre er å skade eller ta livet av et menneske.  Alle hater en morder. I samfunnet har man lagt opp til at de hardeste straffene går ut over de som har tatt liv. I noen land tar de en tann for en tann. Dreper du, blir du henrettet. Det gjelder selv siviliserte land som USA. Blir du anklaget for drap, kan du risikere at livet ditt blir ødelagt. Det er ingen som vil ha noe med en morder å gjøre. Selv om du er blitt renvasket av myndighetene, må du jobbe hardt for å bli kvitt stempelet som morder. For hva om myndighetene har tatt feil, at det faktisk var du som var morderen? Det store spørsmålet er om det finnes situasjoner som gjør det akseptabelt å ta et menneskeliv.

Tar du ditt eget liv, vil mange påstå at det er greit, siden du velger selv. Andre vil mene at det er den enkleste og feigeste veien ut og at det er dårlig gjort oven for de som blir sittende igjen med sorgen. Skal man ta hensyn til alle andre når man bestemmer over sitt eget liv? Når du lever livet, skal man være selvstendig og gjøre det man vil. Man får bestemme helt selv. Ønsker man å stifte familie med den man elsker, så kan man gjøre det. Vil man se verden, kan man det. Men ønsker man å ende det av ulike grunner, så er det feil. Skal man ha rett til å velge over egen kropp? Hva om man ønsker å begå selvmord, men man ikke kan gjøre det selv. Skal man da ha rett til å la andre gjør det for seg, uansett grunn til ønsket? Eller finnes det noen grunner som er mer akseptert enn andre? Hvem skal avgjøre det og hvem skal utføre det? Skal man ta hensyn til pårørende i slike saker? Er det noen som kan tjene på vedkommendes død? Er det vedkommende selv som ønsker det, eller er det press utenfra? Om alt klaffer, skal man ha rett til å velge over sitt eget liv og over sin egen død?

Noe annet det debatteres om er om abort er drap eller om det er morens rett til å bestemme over sin egen kropp. Det etiske dilemmaet om et foster er et menneske eller om abort er drap fordi det har potensial til å bli et menneske bare ved å la det være i fred og la det utvikle seg. Skal ikke fosteret ha rett til å bestemme over egen kropp, eller inngår de i morens kropp ved å ikke kunne utvikle seg og overleve uten å være inni kroppen til moren. Skal andre få ha noe å si oppi slike spørsmål? Skal faren til fosteret ha rett til å bestemme, eller være med i bestemmelsen,  om barnet skal vokse opp eller ikke? Kan myndighetene bestemme om man skal abortere eller beholde et barn?

På en måte kan man overføre dette enkelt argumenter til debatten om aktiv dødshjelp. Klarer du ikke å leve på egenhånd, så kan den som har myndighet over deg rett til å bestemme om du har livets rett. Det er mange aspekter når det kommer til det å leve. Klarer man seg ikke i samfunnet, klarer man ikke å leve. Har man ikke penger klarer man seg ikke i samfunnet. Det kan finnes mange grunner til at man ikke klarer seg i samfunnet. Det kan være noe man har rotet seg opp i selv, slik som gambling og kriminalitet, og det kan være noe som ikke er selvforskyldt, slik som sykdom, ulykke eller fattigdom.  Er du fattig og er avhengig av å få penger fra sosialen, skal da sosialen ha rett til å bestemme om du skal leve eller ei ut fra eget illebefinnende? Eller kanskje du selv ønsker å bestemme, er det da bare noen grunner som er mer legitime og aksepterte enn andre?

Om aktiv dødshjelp blir tillatt, vil det også kunne bli misbrukt. For å få ned sykehuskøene, kan man bare få så mange som mulig til å få dårlig samvittighet for å ta opp plass og bruke av samfunnets penger slik at de kommer til å skrive under på at de ønsker aktiv dødshjelp. Det kan nok funke på mange eldre som ikke vil være til bry. Alle systemer kan misbrukes.

Så, finnes det noen akseptable grunner for å ta et menneskeliv? Alle har sine egne argumenter og sine egne synspunkter. Noen mener at det er greit å ta abort og det er greit å begå selvmord, men aktiv dødshjelp er uaktuelt, andre mener noe helt annet igjen. Så hvor mye er et menneskeliv verdt. Det er tydeligvis ikke verdt så mye at man vil ofre seg selv og sin moral for andre. Sitt eget liv vil, for de aller fleste, alltid komme først og være verdt mest.

-Cecilie

Jeg vil lære bokbinding

I dag var jeg en tur innom biblioteket og fant mange interessante bøker. Skjønnlitteratur er ikke helt min greie for tiden, men kokebøker og gjøre selv-bøker kan jeg bla igjennom hver dag, hele tiden. Jeg kom over både konfektoppskrifter og bøker om bokbinding. Den siste skal jeg så innom å lese igjenom en gang og ta notater.

Bokbinding er noe jeg ønsker å lære. Det basser perfekt for meg som elsker tomme skrivebøker. Jeg kan rett og slett lage mine egne bøker etterhvert. Eventuelt skrive bøker å binde de selv. Lykke! Jeg gleder meg allerede. Oioioi! Jeg kan lage hjemmeskrevne kokebøker!

Akkurat nå angrer jeg sinnsykt på at jeg tok allmenn. Hvorfor kunne jeg ikke bare begynt på det jeg faktisk ønsket å gå på; Design og håndverk. Neida, jeg måtte høre på alle andre. Ikke nå lenger. Muhuhu! Kreativiteten skal bestå, selv om jeg trodde den var blitt drept av et skolesysten gjennomsyret av antikreativ holding. Kognitiv tenkning er ikke nødvendigvis kreativitet, men kreativitet kan også være kognitiv tenkning. Hvorfor blir kreative aktiviteter nedvurdert og nedprioritert. Alt skal være så fordømt teoretisk. Jeg er ingen teoretiker ei heller en akademiker. Men jeg vil være den jeg er, uten merkelapper, takk. Derfor sier jeg ja til bokbindig.

-Cecilie

Jeg hater Talkmore-reklamen!

Min store frustrasjon om dagen er en reklamefim for Talkmore. Visst nok er den også på radio, uten at jeg vet noe mer om det. Uansett, den reklamen er den fæleste jeg noen sinne kan huske å ha sett på TV.  Jeg fant den ikke på Youtube, men det kan ha en naturlig forklaring: den er elendig og flau.

Det som skjer i reklamen:
-Det er en eller annen for for møte i en bedrift, også spør en "var det noe mer?", eller noe sånt, og så begynner voksne mennesker å "dadadadada" (nynne) på olsenbandens kjenningsmelodi. Kjempehøyt! Og så blir det kommentert noe med kriminelt høye priser eller noe.

Hver gang den reklamen kommer på TV, må jeg bare enten skru av, skru av lyden eller skifte kanal. Det går ikke an å se den uten å dø av flauhet. Jeg vet ikke hvorfor jeg reagerer slik på en reklamefilm, men jeg hater den! Talkmore, FY!!!

Nå har jeg laget en gruppe på facebook for alle som hater den reklamen. Meld deg inn om du også hater den.

-Cecilie

Friheten

Tdligere i dag tenkte jeg litt over fenomenet "frihet". Hva er det? Jeg konkluderte med at det er forskjellig fra person til person hva frihet er. For meg er frihet å kunne dra hvor man vil, gjøre hva man vil, være hvem man vil og si hva man vil. Frhet er å ikke være pålagt noe og man har full råderett i eget liv.

Jeg tror at jeg opplever frihet i mitt liv, de dagene jeg ikke gjør det er det som oftest jeg selv som har laget hindringer slik at jeg ikke er så fri som jeg skulle ønske. Min frihet blir begrenset av mine egne fordommer mot andre. Jeg tillegger andre mannesker meninger som jeg egentlig ikke vet om de har. Når jeg har gjort det, bestemmer jeg meg for at jeg ikke kan stole på slike folk. Paranoiaen tar over og alle blir til fiender, og da kan jeg ikke dra hvor jeg vil, ikke gjøre hva jeg vil, ikke være hvem jeg vil og ikke si hva jeg vil. Da er jeg ikke lenger fri. Fenomenet "ufrihet" inntreffer og jeg har selv skyld i dette.

Friheten er å ikke stå i veien for seg selv

Det er slik jeg er. Det er slik jeg er blitt. Det store spørsmålet er vel hvorfor? Jeg tror jeg har blitt utsatt for andres selvrealisering litt for mange ganger og summen av alle erfaringer er meg. Nå skal jeg skaffe meg andre erfaringer for nå er det min tur til å realisere meg selv. Fordi jeg også fortjenerdet.

-Cecilie

Kosmos vs. Kaos

Nå skal det storrengjøres før svigermor kommer på besøk. Hun skulle ikke komme før i morgen, men det ble forandringer i planene. Leiligheten trenger en real opprydding og nedvasking. 

Det er ingen som tror at jeg kan rydde og vaske leiligheten på egenhånd. Jeg ser ikke rot, fordi jeg anerkjenner eksistensen til alle tilstander. Jeg får meg ikke til å klippe gresset av samme grunn. Hvorfor skal jeg klippe det når jeg endelig har fått gress og det er nydelig i seg selv?
Nå i det siste har jeg faktisk sett skjønnheten i å ha det ryddig også. Jeg dyrker ideen om harmoni i at alt har sin plass. Rot har rett til sin eksistens, men harmoniens rett til eksistens settes høyere. Derfor tror jeg at jeg også kan rydde.

Her er litt av hjemmet mitt, det som ikke er for rotete:


Litt av stuen min (trekanten midt i bildet er en lampe..).

pyntehyllen.


-Cecilie

Kvinneundertrykking?

Nå i disse tider er det mye snakk om den svenske Kronprinsessen som skal gifte seg og at hun skal bli fulgt til alters av sin far, Kongen. Det er kvinnediskriminerende. Det symboliserer at faren gir sin eiendom, kvinnen, til mannen. Det er mange som sier at det ikke er diskriminerende, fordi man kan velge selv.

Etter at jeg leste artikkelen på nrk.no om akkurat dette, fikk jeg assosiasjoner til hijabdebatten. Alle skal ha det til at det er kvinnediskriminerende og bør forbys, bare ikke de som faktisk bruker det. De mener at det er valgfritt, men de velger å gå med det.

Pussig at tradisjoner som symboliserer kvinneundertrykking skal være greit, bare det er kristne nordmenn som benytter seg dem. Man velger jo selv, ikke sant?

-Cecilie

Tortur

Jeg holder på å lese "Frihetens øyeblikk" av Jens Bjørneboe, og jeg er litt sjokkert over hvor fæl mennesker kan være. Det som slår meg er at jeg leste i en artikkel for litt siden at én av tre, altså 30% av befolkningen i Norge syns at det er greit med tortur for å få fram terrorplaner, mens 90% av befolkningen syns at menneskerettigheter er viktig. Jeg lurer bare på om de 10% som ikke var for menneskerettigheter er de samme som er for tortur? Hva om 100% av de som er for tortur også er for menneskerettigheter? Nordmenn er ikke helt god!

Tortur er ingen god metode uansett.
Tenk deg litt om, hva ville du gjort om noen mistenkte deg for terrorplaner og ville torturere de ut av deg, men du var uskyldig. Den eneste måten å få de til å slutte på er å komme med en løgn om noe, bare for å slippe. Bare for et lite øyeblikk. Når de opppdager at det ikke var sant, om de finner det ut, så fortsetter de. "Det må være en gunn til at du løy!", kan de komme på å si. Det de ikke tenker på er at de løy pga. at du var uskyldig. Kanskje de aldri vil finne det ut, siden de du sladret på også sladrer på andre. Resultatet blir bare at man kan skryte på seg at man har "avverget" et terrorangrep, eller noe slikt.

Ville du sagt deg skyldig i noe du ikke var skyldig i, for å slippe tortur? Et liv i fengsel eller uutholdelig smerte som syns å vare evig?

Jeg vet hva jeg ville valgt!

Mennesker er de ondeste dyrene i verden. Hvilke andre dyr plager sine egne og liker det? Ikke bare liker det, men kan rettferdiggjøre det.

Egentlig forbinder jeg tortur med middelalderen, men til og med i dag brukes tortur aktivt for å presse "sannheten" ut av folk. Kampen mot terror rettferdiggjør tortur. Så lenge det er de og ikke oss, så går det greit?

Jeg blir lei meg og frustrert. Det er ikke rart at Bjørneboe ble alkoholisert og begikk selvmord etter å ha studert ondskapen i verden.

-Cecilie

Er det bare meg..?

Har det ikke vært en god del flyulykker den siste tiden? Det har helt sikkert vært mer enn det som har vært publisert i norske medier, men det har vært veldig mange ulykker bare i år. Etter et lite søk på nettet kom jeg frem til fire flyulykker (er det noen jeg har glemt?). Hele fire!


Et av de få bildene jeg har av et fly.

Jeg vet ikke med dere, men jeg syns at det er litt skummelt. Selvfølgelig kan man si at det er farligere å kjøre bil enn å ta fly, men allikevel tror jeg at det er hakke verre når det først er en flyulykke. Tenk hvor redd du må være når du ikke kan ha noe kontroll selv, og vite at om man styrter, så er det stor sjanse for at alle dør. Bilulykker skjer oftere, og det er fåtall som faktisk dør av det.

Fly er skumle saker. Selv har jeg ikke flyskrekk, men når du kjenner til prognosene for overlevelse i et flykresj, så er det litt ekkelt. Jeg prøver å ikke tenke på det, men syns fremdeles at langdistanseflygninger er småskummelt. Det er akkurat som å svømme langt fra land, som er hakket mer skummelt enn å svømme bare litt ut fra land.

Kanskje det bare er meg allikevel...
Og det er skummelt det...!

-Cecilie

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10000628 Mexico
http://no.wikipedia.org/wiki/Afriqiyah_Airways_Flight_771 Tripoli
http://www.dagbladet.no/2010/05/22/nyheter/utenriks/flyulykke/11817566/ India
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2878867.ece Russland

Mobbing

Det virker som om det er en gjennomgående tanke blant lesere av blogger, at det er lov å mobbe bloggere bare fordi de er på topplisten, og at disse bloggerene må finne seg i å bli mobbet, bare fordi de er på en liste.

Sånn seriøst... Er folk helt dum i hodet? Det er ikke lov å mobbe/trakasere uansett om det er ansikt til ansikt eller på nettet. At man ikke kan tenke seg til det selv, er helt merkelig.

Vi har vel alle opplevd å bli mobbet på nettet på en eller annen måte, men det betyr ikke at vi kan fortsette med det mot andre. Slik jeg ser det, blir det heller ikke rett å mobbe folk fordi de har noe som vi skulle ønske vi hadde. Det kan være plassering på toppliste eller at man bare er den man er. Nei, jeg skal ikke komme med "alle som mobber bloggere er bare sjalu!", men jeg tror i noen tilfeller tror man at det er greit fordi "hun er tross alt på topplisten". Og hva er det man kritiserer? Alle mulige småting. "Du har stygge lår". Og hva så?

Også på skolene er mobbing utbredt. Da jeg gikk på barneskolen ble vel 1/3 av klassen mobbet på ett eller annet tidspunkt i løpet av de 7 årene jeg gikk der. De fleste var vel jenter (ut i fra det jeg kan  huske). Selv ble jeg mobbet fordi at jeg klippet håret mitt kort(!), andre ble mobbet fordi de så ut som det de gjorde og hvordan de oppførte seg. Skolen drev med organisert beskyttelse av mobberne, og det gjør de enda. Jeg har hørt om foreldre som har gått til sak mot skolen/kommunen fordi de støtter mobberne i stede for å gjøre noe med mobbingen. Hvordan saken har gått, vet jeg ikke, men håper de vinner frem!

Det er ille nok at skoler beskytter mobberne (de har det tross alt ikke godt i livet), men når lærere(!) mobber andre lærere og elever så er det noe helt gale. Jeg hadde, på ungdomsskolen, en lærer som trodde han var så mye bedre enn alle andre og han hang ut enkeltelever og medlærere forran klassen. Hvilke signaler tror han at han sender ut ved å gjøre det?

Jeg blir sint når man beskytter mobbere. Uansett hvem det er eller hvorfor de gjør det. Når skal man lære seg forskjellen på rett og galt? Og hvorfor har mobbing en så stor aksept blant folk? Helt ærlig, så kan jeg ikke fatte det. Vanligvis kan jeg se ting fra flere sider, men dette er noe jeg ikke kan verken fatte eller begripe!


Alle er forskjellig, men det er ingen som fortjener å bli mobbet.

-Cecilie

Flått

Saueeiere har lenge klaget på at ulv og andre rovdyr tar livet av sauene deres. Ikke bare klaget, men de har fått kompansasjon for tapte dyr og fått drept rovdyr. Nå er det kommer en ny trussel mor sau, nemmlig flåtten. Nå jobbes det med en vaksine mot sykdommer som flotten bærer med seg. Flott det, men det blir først utviklet når det er snakk om sauer.
Folk og fe har blitt syk av flått lenge før sauebondene begynte å klage, men vi er ikke gode nok for vaksine?

Nei, skal vi bli kvitt flåtten, må vi skyte! Jakte på rovdyrene. Jeg tror neppe at det vil oppstå støttegrupper for flått på Facebook og store folkeaksjoner mot drap av disse beistene.

Vi liker ikke flått, vi liker sauer (namnam), men vi elsker oss selv.. Det er vel mennesker i et nøtteskall.

-Cecilie

God natt<3

Jeg elsker natten! Da jeg var yngre var jeg ofte ute når det var mørkt. Det var så herlig, spesielt når det regnet og det ellers var fuktig i luften. Alt lukter så annerledes i mørket. Kanskje det er fordi man ikke har like godt syn i mørket som når det er lyst ute, og da styrkes de andre sansene. Jeg savner den tiden da jeg var mye ute, jeg har liksom ingen unnskyldning lenger for å være ute, bare for å være ute.

Bilde tatt i gamledager (2006). Jeg saver den tiden...

-Cecilie

Å sole seg - statistikk

Jeg lekte meg med statistikken på kvasir i sted og fant noe valdig interessant.



Statistikken viser at på vinteren og tidlig om våren søker man mye på solarium, solkrem blir mest aktuelt når sommeren nærmer seg. Midt i solkremsesongen er også selvbruningssesongen. Solarium holder seg jevnt høyt hele året, mens solkrem søkes på bare på tidlig på sommeren.

Jeg går ut fra at statistikken kan representere soltrendene blant befolkningen.

Hva kan man lese ut fra en slik statistikk?
Det jeg ser når jeg ser på grafen, er at man soler seg hele året, og presset for å se brun ut, spesielt i og etter sommeren er stort, eller så er det bare et stort ønske om å være brun. Jeg ser også at solkrem kanskje brukes oftest når men soler seg ute i solen.

Når man bruker solkrem i solen, men ikke i solarium, begynner jeg å lure. Strålingen i solarium er da mye sterkere enn i solen. Er det for å unngå å bli solbrent, eller at foreldre og andre kan passe bedre på når man er på solferie?

Det kan tenkes at de som søker på solarium leiter etter forskning på strålefaren og annen risiko ved solariumssoling, men jeg tviler. Det kanogså være at de osm søker på solarium ønsker å ta de sunne ti minuttene en gang innimellom som man har godt av, og at de prøver å finne et solstudio. Noen er det nok, men jeg tror mange av dem faktisk tar solarium, og har det som "interesse", og da også søker på det.

Kanskje det faktisk er en helt annen gruppe mennesker som søker på solkrem enn de som søker på solarium. Unge jenter søker på solarium, og bekymret foreldre søker på solkrem.
Ja, jeg vet at det ikke bare er unge jenter som soler seg i solarium, men de utgjør en stor gruppe av dem som gjør det.

Trenden er vel at man skal være brun hele året. Jeg for min del, syns at det er mange som er finere med litt blekere hud enn å være konstant knallbrun. Det stjeler liksom litt av gleden ved å sole seg på sommeren, når man er like brun hele året.

-Cecilie

Kvinner i Iran

Jeg så nettopp en dokumentar om kvinnekampen i Iran på nrk nett-TV. Det var utrolig spennende og lærerikt. Jeg må innrømme at jeg ble litt inspirert og stolt av at kvinner kjemper for sine egene retigheter og rettigheter til generasjoner som kommer etter dem.

Det er fantastisk modig å ofre seg selv for et felles gode. Utrolig hva kvinner i Iran må finne seg i. Revolusjon var det i 1979 og snart kommer det en til, vil jeg tro. Og alt takket være kvinnene som står i spissen for demonstrasjoner og mennskerettighetskamp.

Jeg er for redd, så jeg hadde nok ikke tort å ofre meg selv for noe som helst. Derfor er jeg stolt over at det faktisk finnes noen kvinner med bein i nesen og som ikke er like tafatt som meg!

Jeg vil egentlig, sånn innerst inne, kjempe for noe jeg også. Hva skal det være da? Det må jo bare bli en revolusjon i det norske skolesystemet! Vel jeg har da lov å drømme jeg også.

- Stå på dere kvinner i Iran, dere kommer til å styrte regimet og styrke deres rettigheter!


-Cecilie

Parfymer på ønskelisten

Egentlig er jeg ikke særlig opptatt av godlukt, men det er likevel to parfymer jeg ønsker meg, og kanskje en gang i fremtiden kommer til å kjøpe. Den ene er Versace Medusa og den andre er Burberry The Beat. Da vet dere det...





-Cecilie

Refleksjon

Jeg så akkurat Rosmerholm og sitter igjen med en rar følelse. Akkurat som om jeg har lest en god bok og føler meg tom, siden det ikke er noe igjen av den å lese. Det er ikke så mye igjen å se. Det eneste jeg kan gjøre er å se den om igjen og håpe at jeg forstår den bedre.

Det er noe tiltalende ved det at to mennesker lever slik som de selv ønsker å leve. Bare omstendighetene hadde vært litt annerledes, ville det nok gått bedre.

På 1800-tallet var det nærmest tabu å ikke være kristen, i dag er det tabu å være det. Nå er det frigjøring å få lov til å være litt konservativ. Hvem skal ta opp kampen for friheten til å ikke være som alle andre?

Hvor har verden egentlig tatt veien? Utfor en klippe?

-Cecilie

Fretex FTW

I Bergen er det en del fretexbutikker, men min favoritt er Fretex i Lars Hilles gate. Der er det masse klær, bøker, ting og møbler. Og prisnivået er laveren enn på de andre fretexbutikkene.

En gang kjøpte jeg en antikk bok som var printet i 1921. Boken er for så vidt "Jenny" av Sigrid Undset, som ble førstegang utgitt i 1911. Uansett, den boken betalte jeg 30 kr for. Det er det jeg kaller et kupp! Samme dag kjøpte jeg en jakke til 20 kr i samme butikk. Jeg virkelig elsker den butikken.

Av og til kommer man over perler, man må bare tørke litt støv av dem. Jeg har funnet så sykt mye fint.

Det er kun én ting jeg aldri har fått fatt i på Fretex, og det er paraplystativ. Det måtte jeg på loppemarked for å kjøpe. Vanlige interiørbutikken selger ikke paraplystativ lenger. Det jeg har sett har enten vært for stor eller for dyr. Og det er bare sånn tre stykker jeg har sett.

Jeg tror jeg liker å kjøpe brukte ting, siden fretex er min favorittbutikk og jeg går så ofte som jeg kan på loppemarked. Ofte finner jeg ikke ut før det er ferdig at det har vært loppemarked et sted. Det er sykt trist.

Faktisk så føler jeg for å gå på fretex på fredag. Kanskje jeg får Elisabeth med på det? Nei, Nei, Nei! Jeg har for mange bøker jeg ikke har fått lest enda!
Dilemma!!!

-Cecilie

Arg! Regn!

Jeg vil at det skal være fint ute nå, med sol og masse blomster og fine ting å ta bilde av, men det er mørkt, vått og kaldt. Det er ikke fint en gang!

Dett er vel det nærmeste man kommer til å ta fine regnbilder.

Ja, jeg vet at det er jeg som er en dårlig fotograf og har dårlig utstyr, men jeg vil at forholdene skal legges tilrette for at jeg kan ta gode bilder med dårlig utstyr. Er det virkelig for mye å forlange?!?

Kjekt å vite

Daisypath Anniversary
tickers

I skrivende stund har jeg vært sammen med min kjære i 3 år 8 månder to uker og fem dager. Stilig!

-Cecilie

Identitet



Et av de spørsmålene vi alle en gang har, eller en gang kommer til å stille oss selv er "hvem er jeg? ". Selvfølgelig vet de fleste av oss hvem vir, ia llefall på papiret. Vi vet navn, alder, kjønn og fødested, men er det egentlig det å vite hvem man er. Hva er det som definerer et menneske? Er det summen av alle erfaringene en person har?

Da jeg var 16 var jeg litt halvveis identitetsforvirret. Jeg var ikke barn og ikke voksen, vennekretsnen min var i forandring og jeg visste egentlig ikke helt hvor jeg selv var i livet og hva jeg skulle gjøre. Man prøver å finne seg selv, prøve å forstå seg selv. Det kan fort bli litt vanskelig når en ikke vet hvorfor man gjør de tingene man gjør. På et tidspunkt trodde jeg at jeg hadde funnet ut hvem jeg var, men det ble tatt fra meg igjen etter en liten stund. Fordi verden stadig er i forandring, var jeg også stadig i forandring, og er det enda.

Jeg har alltid hatet at folk har fortalt meg at jeg ikke har livserfaring til å gjøre noe, eller at jeg er for ung. Hvordan kan man få erfaring om man ikke får en sjanse. Jeg tror jeg hadde klart å oppnå mer på det tidspunktet om jeg hadde fått muligheten, enn det jeg vil nå. Gløden slukker etterhver. Alder burde ikke hatt så mye å si på om noen ville klare en enkel oppgave, men pågangsmotet burde absolutt hatt mer å si. Livserfaring er ikke relevant. Selvfølgelig tenker man annerledes med erfaring, men det kan og være en uting! Friskt blod kan lett se noe som inngrodde erfarne ikke ser. Jeg tror erfarne blir redd for at ting ikke skal gå deres vei. De er redd for å ta sjanser. Hva har de å tape? Hva har de å vinne.

Jeg er for at folk skal få lære av egene erfaringer, i stede for å bli "frelst" av andres erfaringer, for det vil aldri fungere i praksis. Kanskje man kan lære noe, men man sitter igjen med ingen egen erfaring, og hva er da poenget om det er erfaring som skal styre verden.

Erfaring er noe som  man får med tiden, og det er vel det som definerer oss som mennesker. Hvordan man har taklet forskjellge situasjoner og hva man har fått ut av det, det er det som er en erfaring. Man kan ha opplevd mye, uten å bli erfaren, og man kan være erfaren, uten å ha opplevd en hel del. Alt etter hva man får ut av det. En 13 åring kan være svært erfaren, og en 70 åring kan sitte igjen med lite erfaring. Selvfølgelig er det ekstreme tilfeller der en 13 åring har mer erfaring enn en 70 åring, men det er ikke poenget.

Ikke se ned på de som er yngre enn deg. De er ikke dum. Det kan være en fordel å behandle dem som mennesker. Du har alt å vinne på å la de "styre litt på", tilsynelatende uten mål og mening. De vil bli erfaren fort nok.

Jeg har ikke funnet meg selv. Jeg vet ikke hvem jeg er, eller hvem jeg ønsker å være. Alt jeg kan ha er drømmer og håp, som ogå stadig forandres. Jeg kan ikke jakte på meg selv, da vil jeg nok gå glipp av det viktige, eller få vrangforestillinger om hvem eller hva jeg er. Jeg er i øyeblikket, og det er det eneste jeg vet.

Det går ikke an å definere hvem vi er 100%, man kan bare ane konturene som er der i det ene øyeblikket, og er borte det neste.

Vær den du er akkurat nå, du vil snart nok bli en annen.

-Cecilie

When in Rome, Do As the Romans Do del2

Når jeg er ute å reiser, har jeg på forhånd lest meg opp på lokale skikker, lover og regler fordi at er man i et fremmed land, så må man følge det landes lover. Gjør man noe ulovelig, og blir dømt, gjelder også deres strafferammer. I Norge har vi relativt milde straffer, men det er ikke slik i resten av verden.

I noen land er det ikke nok med fengsel, men kanskje også offentlig pisking. Man kan få dødsstraff og samfunnsstraff. Det er bare politikken i landet. I Sør-Amerkia har de store problemer med smugling av narkotiske stoffer og velger å slå hard ned på det. I Dubai kan du risikere én måneds fengsel for å kysse noen. I mange land i verden praktiseres det dødsstraff for drap, og i noen også for sex utenfor ekteskapet.

Er man i et land, er det deres lover og regler som gjelder, uavhengig av hvem du er og hvilket statsborgerskap du har. Som nordmann kan du ikke reise ut på tur, gjøre noe kriminelt og forvente at UD skal rydde opp for deg. Det går dessverre ikke. Tror du det, er du bra naiv. Kanskje du syns at det er urettferdig å få en måneds fengsel for kyssing, eller 20 års fengsel for narkotikasmugling, men det er ikke relevant. Det som faktisk er relevant er du begikk et lovbrudd i et annet land, og da må du forholde deg til de strafferammer som de har i landet. Er du heldig blir du en del av folketrygden i landet.

Vil du ikke ta konsekvensen for en forbrytelse, så ikke begå den, eller, ikke reis til det landet i utgangspunktet.

Som jeg har sagt før, og sier igjen: When in Rome, do as the Romans do!




-Cecilie

Det herlige norske språket

Nå leser jeg pensum, og jeg liker egentlig det jeg studerer. Norsk. Jeg elsker det norske språket. Grammatikken er ikke så gøy, men den må jo kunnes. Visste dere at grammatikkategoriene har fått nye navn og ny struktur?
Det var totalt ukjent for meg. Helt til jeg begynte å studere det. For meg vil det alltid være artikkel, og ikke determinativ.

Hvorfor skal man gjøre alt så vanskelig. Greit nok at man følte at vi hadde hengt på latinen litt for lenge, men å endre alt så drastisk. Jeg finner jo ikkje igjen grammatikken jo! Det blir som å lære seg et helt nytt språk. Bare fleks at jeg kan språket, men at det bare er å få alle ordene i riktig kategori.

Det som er så fint med norsk, er at det er lov å snakke akkurat som du selv vil. Dialektene står sterkt i Norge! Man er stolt over å kunne vise alle hvor man er fra ved å snakke dialekt. Vi har til og med et skriftspåk som er basert på dialekter. I andre språk, han man variasjoner av språket med aksent, mens i norge har man nesten helt egene språk på forskjellege geografiske steder. vi har forskjellige ord og allikevel forstår vi hverandre.

På norsk kan man ikke si  "det utales ikke slik", eller "det heter ikke kuer, men kyr". På norsk kan man, muntlig si akkurat det man vil. Fordi det er slik språket vil utvikle seg. Sider du "å ta selvmord", er det ikke feil, men det er ikke lov å skrive det. Kanskje om noen år når ingen lenger sier "å begå selvmord", får man også lov til å skrive ta i stede for begå.

Det er faktisk ganske deilig å tenke på at man kan si akkurat hva man vil. Sier du "sjereste", så skrik det ut. Om noen skjærer tenner og river seg i håret av at du spiser  "sjøtt", så kan de bare gjøre det. I dag står men ikke ovenfor store språklige utfordringer, men vi står ovenfor store språklige fremskritt. Kanskje når vi blir gammel, at våre barnebarn får velge på skolen om de vil skrive sjøtt eller kjøtt.

Merkelig hvor engasjert man kan bli av språk. Får håpe det holder seg i minst fire år til!

-Cecilie

Vidvinkel på ønskelisten

Jeg elsker å ta bilder. Nå i det siste har jeg savnet å kunne ta skikkelige vidvinkelbilder. En gang sa en fotointeressert venn av meg at man ikke bør ta bilder i vidvinkel. Det er helt feil! Man tar bilder til forskjellige formål. Skal man ta et oversiktsbilde, bruker man vidvinkel, skal man ta et bilde av en blomst bruker man macrolinse. Alt etter hva man trenger.

Høyest på ønskelisten min akkurat nå er et Tamron objektiv 10-24mm til mitt NikonD50.

Her er et bilde tatt med vidvinkel

Her er samme motivet zoomet mer inn på

Det kan være lettere å ta landskapsbilder og bilder av f. eks  bygninger, uten å være kjempelangt unna. Man får rett og slett mer inn på bildet. Og det kan vi like!

-Cecilie

Overskyet?

Det er ikke overskyet i dag, det er bare aske fra vulkanutbruddet på Island. Hvorfor har ikke Islendingene begynt å fange CO2 fra vulkanen sine? Dette utbruddet fører til både global oppvarming og til at isbreer på Island smelter.

Nå vil Bergen kanskje bli dekket av aske, det lukter visst svovel i sentrum. Lukter sikkert bedre enn det sentrum gjør til vanlig, uansett.

Hadde Island hatt penger, kunne vi saksøkt de for at vulkanene deres forurenser for oss og for at flytrafikken ikke kan gå som normalt.

Alltid skal Norge bli rammet av alle andres katastrofer...

La Brann leke med jevngode, la de rykke ned!

Nå ligger Brann på en 15. plass i tippeligaen, altså nest nederst. Kanskje det er på tide at Brann rykker ned i adeccoligaen, slik at de kan få beina ned på jorden igjen etter det gullet de tok "hem" for evig mange år siden. Da får de også benyttet seg av muligheten til å spille mot lag som ligger litt mer på deres eget nivå.

Det beste som kunne skjedd med Bergen nå, hadde vært om Brann rykket ned, og Løv Ham rykket opp. Løv Ham trenger å få mer publisitet, mens Brann trenger å komme seg på ned på jorden igjen.

Det hadde vært morsomt, det!

Barn

Jeg skal ikke diskutere abort her nå, men jeg irriterer meg over noen av argumentene som abortforkjemperne til stadighet bruker.
 "om du hadde blitt voldtatt og hadde blitt gravid, ville ikke du tatt abort for å slippe å bli minnet på den forferdelige hendelsen resten av livet?" og "om man er ung og blir gravid, bør man få kunne tatt det bort slik at man får sjansen til å skaffe seg utdannelse og få levet livet".

For det første. Om jeg hadde blitt gravid som følge av voldtekt, ville jeg ikke tatt abort. Jeg tror det er en mening med alt som skjer, at det alltid kommer noe godt ut av alt. Et barn er ikke et onde, uansett! Et barn er noe fantastik som man er velsignet med. Det ville, for meg, vært et bevis for at uansett hva som skjer, så er jeg et levende menneske som er sterket og vil komme seg gjennom alt. Selv om bernet ville bært genene til en voldtekstsmann, ville jeg elsket det.

Så har vi det neste argumentet. Om man er moden nok til å ha sex, er man også moden nok til å ta konsekvensene av det. Livet stopper ikke opp om man får barn, det bare begynner litt tidligere enn ellers. Ja, man må prioritere om. Man kan ikke være en egoistisk unge lenger. Utdannelse går det an å ta ved siden av. En kan gå på videregående, man kan studere og man kan jobbe. Det kommer bare an på hvordan du prioriterer. Det er faktisk mulig å ta utdannelse og leve livet, selv om man har barn.

Sånn at det er sagt, jeg er mot abort, men for selvbestemt abort. Heller en lege som gjør det, enn bestemors strikkepinner.

Vår, sol og helg!

Nå eg det endelig helg, og solen skinner! Det er lengesiden jeg har følt at jeg fortjener helg på samme måte som nå.


Jeg gleder meg til det blir varm. Til jeg kan bade i sjøen, sole meg på svaberget og lukte på skogen.

-Cecilie

Bøker

Jeg elsker bøker. Det er fantastisk deilig å sitte seg med i sofaen, under et teppe og lese en bok. Selvfølgelig, jeg klarer ikke å begynne å lese bøker. Det er det eneste hinderet som står mellom meg og en verden av bøker.

Det betyr ikke at jeg ikke kjøper bøker. Nei, jeg går berserk på bokhendelen og på fretex. Bøker jeg en gang har lyst til å lese. Bøker jeg ville lest om det ikke hadde vært for at jeg aldri klarer å begynne på en bok.

Hvordan kan man begynne å lese bøker? Det er ikke bare å ta opp en bok og begynne å lese. Jeg vet at det er gøy å lese, men det er det å begynne. Det tar så lang tid å lese en bok. I allefall når du ikke pleier å lese bøker.

Enn så lenge kan jeg trøste meg selv med at bøker i det minste er fint å se på.

-Cecilie

Earth Hour 2010

Jeg var med på den symbolske markeringen av earth hour igår. Vi slukket alle lysene i leiligheten og tente opp masse telys. Og så spilte vi Yatsy og leste vitser i en time.

Det er vanskelig å legge om livsstilen til det mer miljøvennelige, men alle kan vel sklukke lyset i én time.

Da jeg i dag skulle lese nyheter på nettet så reagerte jeg på kommentarene som sto etter artiklene om earth hour. Det var mange som hadde satt på ekstra lys og skrev at menneskeskapt global oppvarming ikke er et faktum i tillegg til å si at man sparer ikke strøm og vi har så ren strøm i Norge osv. Det provoserer litt.

Det er en symbolsk handling for miljøet vårt. Av sympati for dem som rammes hardere av naturkatastrofer enn oss, for de som ikke er heldig å ha fjell og fosser de kan få miljøvennlig kraft av.

Det er greit å ikke delta, men å sabotere? det blir for drøyt!

-Cecilie
earthhourNO

When in Rome, Do As the Romans Do

Det er et ordtak jeg bruker ofte. Opprinnelsen til ordtaket finner dere her.

Det går ut på at der man er skal man følge de rutiner og tradisjoner som de innbyggerene på det stedet du er har. Det kan bety at man følger alle normene, både de formelle og de uformelle, i det samfunnet man befinner seg i. Altså, om du reiser til et land der man går på hender og jodler fra klokken to til tre på ettermiddagen hver dag, så gjør du også det.

Dette kan overføres til mange sammenhenger, blant annet at når asylsøkere kommer til Norge, så bør de følge uformelle og formelle normer. Her snakker man norsk, i allefall ute blant folk, man respekterer lovverket og retter seg etter det, man håndhilser, så fremst at man ikke har en god unnskyldning, man reiser seg for gamle damer på bussen, stemmer ved valg og lignende ting som alle kjenner til.Til gjengjeld skal de som gjør dette aksepteres og respekteres av medborgere.

Om man kommer på besøk til et sted, for eksempel som turist, bør man også prøve å følge lokale normer så godt det er mulig. Er det ikke lov å løpe over veien på rød mann på det stedet man besøker, så bør man respektere dette selv om man er vant med å gjør det det fra hjemlige strøk.

Hopper alle venne dine fra en bro, betyr det ikke at du skal gjør det samme selv om du er medlem i en svært liten gruppe med mennesker, også kjent som vennegjengen din, som utgjør et minisamfunn. Da passer det bedre med uttrykket: "bare død fisk flyter med strømmen". Det er en viss forskjell.

- Cecilie

Ikke så urban

Jeg var i Oslo i helgen. En storby med evig mange innbyggere og et enormt areal av asfalt og betong. Byen er så stor at den har T-bane. T-bane, hva er det for no?!?. Det er sånt alle svære byer har. Gigantisk. Det ligger en 7/11, narvesen og deli de luca på alle gatehjørner.

Menneskene virket alle så fremmed for hverandre. De var alle anonyme. Det var urbant. Både på en skummel og god måte.

På den ene siden er du anonym. Du kan gjøre akkurat det du vil til en hver tid, for du vil aldri se de menneskene der igjen. Du kan leve slik du selv vil. De har butikker etter alle smaker, både sansmessig og stilmessig. Du kan være litt mer fri.

På en annen side liker jeg at bussjåføren sier hei når jeg går på bussen og ha en fin dag når jeg går av. Jeg liker at man ikke er så fri, da man lettere klarer å fokusere. Det er ikke så langt mellom alt samtidig som verden er litt større. Gir en mer pusterom.

Jeg hadde sikkert likt det voldsomme, urbane livet om jeg hadde fått prøvd det en stund. Men enn så lenge trenger jeg litt avstand. En ting er sikkert; jeg skal aldri kjøre i Oslo sentrum!

God stemning

Det er mange ting som kan gi meg god stemning. En av mine favorittstemninger, om en kan si det slik, er når jeg halvveis ligger på sofaen og leser en god bok under et deilig teppe. I rommet står det gjerne en del levende lys og blafrer mens rolig musikk strømmer ut gjennom høytalerne. Leiligheten luker vanilje og jeg har funnet roen.

Rolig musikk kan være alt fra klassisk til rolig rock evetuelt popjazz.

Bare tanken får meg til å drømme meg helt bort. Noen ganger tror jeg at det å slappe av og være alene er svært undervurdert. Det er når en kan være litt for seg selv, at tankene får flyte fritt. Slik er det i allefall med meg. Noen ganger opplever jeg å bli helt apatisk om jeg ikke får litt tid for meg selv. Hvordan kan man finne ut hva man vil uten å tenke?

- Cecilie
hits