.

Tanker

nskeliste Julen 2010

Som tidligere nevnt, s nrmer julen seg med stormskritt. Jeg kunne godt tenkt meg begynne p julegavene allerede n, men det er ingen som kan tenke seg gi meg en nskeliste n. Jeg derimot kommer med min nskeliste n. S fr folk litt tid p deg til bestille og/eller lage julegaver til meg.

Den siste tiden har jeg begynt interessere meg for interir. Her er noen interirting som jeg nsker meg. Jeg liker best hjemmelagde gaver, s disse putene kan enten kjpes eller s kan man bli inspirert til lage egne putetrekk:


Denne puten er heklet i verdens mest fantastiske farger. Den fes kjpt her, men jeg blir og glad for hjemmelagde, heklete puter som er inspirert av fargene og mnseret p den.


Denne retroputen er fantastisk. Jeg bare elsker fargene og trykket. Det er ogs lov la seg inspirere av denne, men den fs ogs kjpt her.


n til retropute? Ja! De er jo bare s herlige! Det samme gjelder for denne. Kjp eller bli inspirert. Fes kjpt her!

Jeg nsker meg ogs hjemmelagde kjleskapsmagneter. Det fantastiske med hjemmelagde kjleskapsmagneter er at de er hjemmelaget og at du kan bruke det du vil og lime en magnet bakp og -Voila! En perfekt julegave til meg! (den det er bilde av fs forresten kjpt her).

Ogs er jeg superglad for at jeg kom over dette vidunderet. Denne klokken har jeg aller mest lyst p i hele verden. den er laget av papirmasse og den virker. Fargene er fantastisk. Jeg vet til og med hvor jeg vil plassere den! Den fs kjpt HER!




Jeg gr ikke ofte med smykker. Nr jeg gjr det s betyr smykket noe for meg. Jeg nsker meg et smykke av et fotokamera. Mest fordi jeg har en lidenskap for foto, men ogs fordi det er kjempekult. Jeg vet ikke hvor man fr kjpt slike.


For snakke om smykker som betyr noe, s nsker jeg meg et metodistsmykke. I enten gull eller slv. Det kan kjpes p nettet.

Dette er bare noe av det jeg kom p i farten (jeg tror jeg kommer med mer senere).

Selvflgelig kommer dette i tilleg til de tradisjonelle nskene som hdklr, penger, Hardanger Bestikk (lange isskjeer! Ramona) og alt hjemmelaget (strikket, heklet, snekret, redobber, sjal, lue, duk, album...).

Forventer du julegave av meg, s skriv en mail med en liste s snart som mulig. Jeg foretrekker lage julegaver!

Hva nsker du deg til jul?
Har du tips til hva jeg kan lage i julegave til folk?
Har du tips til hva annet jeg kan nske meg?

-Cecilie

Hva gjr du med bildene dine?

Det er s mye jeg har lyst til gjre med bildene mine. Jeg vil ha bilder p fotolerret, i album, i fotobok. Ja, jeg vil ha absolutt alt. Problemet er ha penger, tid og plass til alt. Siden penger neppe vil strekke til alle mine indre fantasier, s m jeg uansett sitte meg ned en dag velge hva jeg faktisk vil.

Bilde p fotolerret er jo en fin gave, men jeg vil jo gjerne ha bilder selv ogs. Jeg er ikke s flink til lage album selv, og det er litt gy med sine egne bilder i et hefte eller noe snt. Da passer jo fotobok bra. Jeg er ikke s stor fan av fotopapir heller.

Det er faktisk ganske vanskelig finne ut hvordan jeg vil ha bildene mine. Jeg har s mange bilder liggende som jeg ikke var helt fornyd med, men som jeg fikk fremkalt. N kan jeg angre. De bare ligger der og samler stv. Det er bare s synd at det blir billigere fremkalle flere bilder enn f.

Hva gjr du med bildene dine?
Har du kjpt noen av de mange fotoproduktene som finnes?
Og, eventuelt, hvor kjper du de?


-Cecilie

Disneyfilmer fra barndommen

Som jeg har skrevet tidligere, s lever jeg i ntiden, og vet bare om fortiden. I mitt 20 r lange liv har jeg analysert det meste jeg har opplevd. Det er mye fra barndommen jeg enda husker og jeg hper jeg aldri vil glemme det.

Noe av det jeg husker best, er de klassiske Disneyfilmene. Barnefilmene var jo s mye bedre fr i tiden. Da handlet de om noe og var ikke bare ren underholdning. For et savn. Da var det nok snakk om familiefilmer og ikke bare barnefilmer. Noen av favorittene var nok:

Lvenes konge, bde nr 1 og nr 2, ja oppflgerene var som oftest bedre fr i tiden ogs
Toy Story
Oliver og gjengen
Bambi
Bernad og Bianca i Australia
Jungelboken
Dumbo
Pocahontas
Ringeren i Notre Dame
Robin Hood.

Ut fra denne listen ser det ut som om jeg var veldig glad i dyr. Jeg fikk sykt lyst til se alle filemene igjen. Her er noe filmmusikk fra noen av filmene:











-Cecilie

Snart hst, vinter og JUL


Daisypath Christmas tickers


Jeg gleder meg til det bli kjlig i luften og jeg m tre p meg ull i alle varianter. Jeg gleder meg til lange turer i regnet, til lukte at vinteren nrmer seg. Juleglede og julegavelaging. Gode stunder med venner og familie. Sommeren er s vidt over, og det nrmer seg jul... Og jeg elsker det!
-Cecilie

Tanker for fremtiden


Hvilke fremtid jeg har i sikte, vil jeg kanskje aldri vite. Jeg opplever og erfarer ting underveis i ntiden. Det er bare fortiden og ntiden jeg vet noe om. Fremtiden er bare en id om en ntid p et snere tidpunkt i livet. Jeg vet ikke noe om den, men jeg kan ha klare ml og ideer om hvordan jeg vil at ntiden skal vre senere i livet. Om jeg vil oppn noe som jeg hadde planlagt, vet jeg ikke. I lpet av de siste to rene har jeg endret mitt syn p livet. N har jeg ftt to nye livsmotto:
-Aldri si aldri
-Alt skjer for en grunn
Dette kommer i tillegg til mitt mitt frste motto
-Det du gjr i dag er grunnlaget for morgendagen

Hva nsker jeg for fremtiden?
Jeg nsker f meg en jobb, utdannelse, skrive en roman, skrive barnebker, jobbe med ungdom, reise og erfare.

Jeg har lyst til delta i NaNoWriMo i r. Dette er frste gangen, siden jeg kunne skrive, at jeg ikke skal g p skolen i November. Det passer perfekt. Da fr jeg forhpentligvis skriveerfaring og er ett skritt nrmere en id jeg har om fremtiden.

Hva burde ntiden inneholde om noen r?
-Cecilie

Bybanen og busstilbud

Jeg skjnner ikke s mye av det nye bussystemet i Bergen. Hvilke busser som gr hvor og om jeg _m_ ta den fordmte Bybanen? Jeg tror jeg m det, men det blir jo bare mer surr. Da m jeg bytte fra bane til buss om jeg skal lenger enn til "Byparken" (et penere ord for sentrum). Jeg merker at jeg blir sliten bare av tenke p at jeg m lre meg et helt nytt system. N har jeg absolutt ingen argumenter for ikke flytte lenger. Ja, jeg har venner og familie her, men ut over det har jeg ingenting.



P mandag trer endringene i kraft og jeg gleder meg ikke. For vanlige mennesker gr omleggingen sikkert helt fint, men for oss som er litt usikker p verden, s kommer nok dette til vre en tff omlegging. Man tror man bor sentralt, og s bare legger man om hele verden. Hele mitt syn p verden er n endret.

Kanskje jeg heller skal ta sykkelen fatt. Det er billigere, mer miljvennlig og det gr fortere. For g til Bybanen tar det meg ca. 20 min og fra der jeg kommer til ta banen fra, s tar banen 16 minutter til "Byparken". 36 minutter. Da kan jeg heller sykle, da vil jeg spare de 15 minuttene jeg kan risikere st vente. Fr gikk det buss hvert 5. minutt fra Nesttun, n gr det bybane hvert 15. min. Nesten alle bussene er erstattet av en bane som er like stor som en buss og som gr sjeldnere. Og i tillegg skal de bygge den ut til g til Flesland. Jeg ser for meg en proppfull vogn til alle dgets tider. Det kommer til bli anerki og null kkultur. Akkturat slik som jeg opplevde i Oslo.

Hva med sykkelparkeringshus i Byparken? De har parkeringshus for sykler i Amsterdam, hvorfor ikke i Bergen? Selvflgelig gratis og med vektere som passer p. Kanskje det da blir lettere bruke sykkelen nr man vet hvor man kan sette den. Jeg stoler ikke p sykkelparkeringene i sentrum. Dessuten m man vre god til leite om man vil finne en. Egne sykkelveier er ogs et ndvendig gode om man vil komme seg helskinnet gjennom sentrum p sykkel. P fortauene gr mennesker i flokk og i veien blir man pkjrt av bde bil og bane. Kanskje jeg er paranoid, men jeg syns at det er drlig byplanlegging av kommunen. Jeg tror at de er ute etter de som velger sykkel. Om man sykler s fr jo ikke kommunen inn penger i form av avgifter og billetter.

Sykkelen er min venn, men det er ikke Bybanen som beveger seg grasist, uten en lyd og uten forpliktelse til stoppe for annet enn stasjoner. En dag kommer den til ta livet av noen. Politikerne hadde mange alternativ, men de valgte g 40 r tilbake i tid for skaffe oss en trikk.

-Cecilie

Tankekart


Slik lar jeg meg inspirere til ta bilder. Lage stikkord og la tankene knase. Tilslutt ender jeg opp med en id om hvordan jeg vil at bildet skal vre. Kanskje jeg tegner en skisse om ndvendig. Farger kan ogs gi inspirasjon, alt etter hva som trengs.

Hvordan blir du inspirert til ta bilder?
-Cecilie

Mobbing i offentlig skole - brudd p menneskerettighetene?

Det forekommer. Mobbing, alts. Det forekommer ganske ofte. Spesielt blant barn og unge. Svrt ofte foregr denne mobbingen i offentlige skoler landet over. Jeg har selv blitt mobbet. De fleste har blitt mobbet eller kjenner noen som har blitt mobbet. Det er faktisk folk som sliter i voksen alder fordi de ble mobbet da de gikk p skole. De fleste av oss har vel ogs mobbet. Vi har alle vre unnskyldinger og mange nekter for det og andre har fortrengt det. Selv etter mange antimobbekampanjer s er det fremdeles barn i Norge i dag som blir mobbet. Jeg husker Olweus-prosjektet som vi hadde p skolen i begynnelsen p 2000-tallet. En generalflopp. Vi hadde n i klassen som hadde blitt mobbet i lpet av de siste tre mnedene. Vi visste alle at det var mange som hadde blitt mobbet i lpet av skolegangen og ikke bare n. Det eneste Olweus-greiene gjorde var kartlegge. Det kartla bare hyppigheten av mobbing i lpet av de siste 3-6 mnedene. Ikke hvilke flger det hadde ftt for de som allerede var blitt mobbet. Skolen gjorde ikke noe ut over kartlegging og litt kjefting. Alt gikk tilbake til normalen.

 

Nr noen blir mobbet, s finnes det alltid n eller flere mobbere. Problemet er at det finnes alltid en unnskylding for hva mobberen gjr og alle syns ogs at den som blir mobbet er litt vel sensitiv. Selv skolene kjper disse unnskyldingene og forteller dem som blir mobbet at de ikke m la det g inn p seg.

 

Ofte nr foreldre konfronterer skolene med anklaginger om at de ikke har gjort nok for f stoppet mobbingen, kommer skolene med de dummeste unnskyldingene. "Stakker [mobberen], han har det ikke godt hjemme", "hun/han mener ikke noe med det" og "[mobberen] blir jo selv mobbet". Og s blir det ingenting gjort. Det er her jeg er litt usikker p om rettighetene til mobbeofrene blir krenket. Alle har jo rett til beskyttelse mot krenkelser og diskriminering (ogs mobbing) og spesielt nr man er i varetekt av en offentlig institusjon og at det er den arenaen som man blir mobbet p. Alle har lik rett til beskyttelse, s hvorfor beskytter mange skoler bare mobberne og ikke ofrene.

 

Det er mange mobbeofre som sliter psykisk senere i livet. En usynlig sykdom som andre ikke forstr. Det koster staten masse penger fordi man er psykisk ufr. Man mister en del av sin verdi som menneske ved at skolene ikke kan erkjenne at mobbing er et problem og at det er deres ansvar. Hva lrer barn av ha forbilder som til stadighet ikke vger gjre noe med et problem som barna selv kan kjenne p kroppen. Om det kommer noen ignorerte mobbeofre til skolen med vpen, for s massakrere medelever og lrere. Alt fordi det ikke blir gjort noe med mobbingen. Skolen har da gjort ofre om til desperate gjerningsmenn. Hva kunne skolen gjort for redde menneskeliv? Jo, ftt slutt p mobbingen. Det har skjedd flere steder i verden.

 

I Norge er de fleste skolene offentlige og da er det vel et overgrep fra staten at mobbing, som ogs er et overgrep, blir ignorert og at mobberne blir beskyttet. Det er aldri snakk om la mobberne bytte skole, men det er alltid ofrene som m ofre alt om de vil ha fred. Kanskje det ogs er et overgrep mot mobberne at det ikke blir satt grenser, at skolene ikke beskytter mobberne fra seg selv, slik at de kan f en sjanse i livet de ogs. Kanskje mobbingen er et rop om hjelp som myndigheten til stadighet ignorerer. Hva vet vel jeg.

 

-Cecilie

Provoserende?

Jeg har noe tilst.

Fr jeg kommer inn p hva det er kan jeg fortelle at det er veldig mange som kommer til bli provosert. Egentlig skjnner jeg ikke hvorfor. Det er mitt valg og min overbevisning. Bare for f r siden var det provoserende vre det motsatte av det jeg er. Folk sto frem bare for provosere. N er den tiden over og siden det er svrt f igjen av oss, er det vi som blir de som provoserer med bare vre oss selv. Jeg vil holde p min rett til vre et individ selv om jeg er noe som mange vil stereotype. Jeg er en metodist.

Kristne er vel egentlig dagens minoritet. Det er ikke mange troende (om man ser bort fra de med ?barnetro?) igjen i Norge. Jeg kan ikke st for alt det kristne gjennom tiden har gjort eller gjr i dag. Egentlig er jeg ikke enig med alle kristne heller. Tro det eller ei, men det finnes nyanser innen kristendommen ogs. Metodistkirken er en av de mest liberale kirkene. Vi fikk blant annet kvinnelig prest fr statskirken.

 

Jeg respekterer alle mennesker. Selv har jeg lrt at om jeg vil ha respekt, m jeg begynne med respektere andre.


Var det s ille som du hadde trodd?


-Cecilie

kvinnelighet

Jeg kom nettopp over en artikkel om kvinnelighet. Den var fantastisk.

Vi gir vel alle etter for presset p ett eller annet tidspunkt, men alle kvinner er vel kvinnelig selv om man bare er seg selv. Man bare lever ikke opp til forventlingene av hva en kvinne skal vre. Det er jo egentlig helt villt at et ideal skal bestemme hvordan vi skal se ut og evetuelt skal bestemme hvordan vi skal fle ovenfor vr egen kropp.

Hva om jeg er fornyd med vre slik jeg er, selv om det ikke er ideelt? Hva er jeg da? Et monster? -Nei! Jeg et kvinnelig menneske, men jeg er frst og fremst et menneske.

Alle kvinner er vakker uansett! Bare vr deg selv (det er bare du som kan definere hvem du er).

Les artikkelen her.


-Cecilie

Hvor mye er et menneskeliv verdt?

Fra jeg var liten, har jeg alltid hatt et inntrykk av at det slemmeste noen eller noe kan gjre er skade eller ta livet av et menneske. Alle hater en morder. I samfunnet har man lagt opp til at de hardeste straffene gr ut over de som har tatt liv. I noen land tar de en tann for en tann. Dreper du, blir du henrettet. Det gjelder selv siviliserte land som USA. Blir du anklaget for drap, kan du risikere at livet ditt blir delagt. Det er ingen som vil ha noe med en morder gjre. Selv om du er blitt renvasket av myndighetene, m du jobbe hardt for bli kvitt stempelet som morder. For hva om myndighetene har tatt feil, at det faktisk var du som var morderen? Det store sprsmlet er om det finnes situasjoner som gjr det akseptabelt ta et menneskeliv.

Tar du ditt eget liv, vil mange pst at det er greit, siden du velger selv. Andre vil mene at det er den enkleste og feigeste veien ut og at det er drlig gjort oven for de som blir sittende igjen med sorgen. Skal man ta hensyn til alle andre nr man bestemmer over sitt eget liv? Nr du lever livet, skal man vre selvstendig og gjre det man vil. Man fr bestemme helt selv. nsker man stifte familie med den man elsker, s kan man gjre det. Vil man se verden, kan man det. Men nsker man ende det av ulike grunner, s er det feil. Skal man ha rett til velge over egen kropp? Hva om man nsker beg selvmord, men man ikke kan gjre det selv. Skal man da ha rett til la andre gjr det for seg, uansett grunn til nsket? Eller finnes det noen grunner som er mer akseptert enn andre? Hvem skal avgjre det og hvem skal utfre det? Skal man ta hensyn til prrende i slike saker? Er det noen som kan tjene p vedkommendes dd? Er det vedkommende selv som nsker det, eller er det press utenfra? Om alt klaffer, skal man ha rett til velge over sitt eget liv og over sin egen dd?

Noe annet det debatteres om er om abort er drap eller om det er morens rett til bestemme over sin egen kropp. Det etiske dilemmaet om et foster er et menneske eller om abort er drap fordi det har potensial til bli et menneske bare ved la det vre i fred og la det utvikle seg. Skal ikke fosteret ha rett til bestemme over egen kropp, eller inngr de i morens kropp ved ikke kunne utvikle seg og overleve uten vre inni kroppen til moren. Skal andre f ha noe si oppi slike sprsml? Skal faren til fosteret ha rett til bestemme, eller vre med i bestemmelsen, om barnet skal vokse opp eller ikke? Kan myndighetene bestemme om man skal abortere eller beholde et barn?

P en mte kan man overfre dette enkelt argumenter til debatten om aktiv ddshjelp. Klarer du ikke leve p egenhnd, s kan den som har myndighet over deg rett til bestemme om du har livets rett. Det er mange aspekter nr det kommer til det leve. Klarer man seg ikke i samfunnet, klarer man ikke leve. Har man ikke penger klarer man seg ikke i samfunnet. Det kan finnes mange grunner til at man ikke klarer seg i samfunnet. Det kan vre noe man har rotet seg opp i selv, slik som gambling og kriminalitet, og det kan vre noe som ikke er selvforskyldt, slik som sykdom, ulykke eller fattigdom. Er du fattig og er avhengig av f penger fra sosialen, skal da sosialen ha rett til bestemme om du skal leve eller ei ut fra eget illebefinnende? Eller kanskje du selv nsker bestemme, er det da bare noen grunner som er mer legitime og aksepterte enn andre?

Om aktiv ddshjelp blir tillatt, vil det ogs kunne bli misbrukt. For f ned sykehuskene, kan man bare f s mange som mulig til f drlig samvittighet for ta opp plass og bruke av samfunnets penger slik at de kommer til skrive under p at de nsker aktiv ddshjelp. Det kan nok funke p mange eldre som ikke vil vre til bry. Alle systemer kan misbrukes.

S, finnes det noen akseptable grunner for ta et menneskeliv? Alle har sine egne argumenter og sine egne synspunkter. Noen mener at det er greit ta abort og det er greit beg selvmord, men aktiv ddshjelp er uaktuelt, andre mener noe helt annet igjen. S hvor mye er et menneskeliv verdt. Det er tydeligvis ikke verdt s mye at man vil ofre seg selv og sin moral for andre. Sitt eget liv vil, for de aller fleste, alltid komme frst og vre verdt mest.

-Cecilie

Jeg vil lre bokbinding

I dag var jeg en tur innom biblioteket og fant mange interessante bker. Skjnnlitteratur er ikke helt min greie for tiden, men kokebker og gjre selv-bker kan jeg bla igjennom hver dag, hele tiden. Jeg kom over bde konfektoppskrifter og bker om bokbinding. Den siste skal jeg s innom lese igjenom en gang og ta notater.

Bokbinding er noe jeg nsker lre. Det basser perfekt for meg som elsker tomme skrivebker. Jeg kan rett og slett lage mine egne bker etterhvert. Eventuelt skrive bker binde de selv. Lykke! Jeg gleder meg allerede. Oioioi! Jeg kan lage hjemmeskrevne kokebker!

Akkurat n angrer jeg sinnsykt p at jeg tok allmenn. Hvorfor kunne jeg ikke bare begynt p det jeg faktisk nsket g p; Design og hndverk. Neida, jeg mtte hre p alle andre. Ikke n lenger. Muhuhu! Kreativiteten skal best, selv om jeg trodde den var blitt drept av et skolesysten gjennomsyret av antikreativ holding. Kognitiv tenkning er ikke ndvendigvis kreativitet, men kreativitet kan ogs vre kognitiv tenkning. Hvorfor blir kreative aktiviteter nedvurdert og nedprioritert. Alt skal vre s fordmt teoretisk. Jeg er ingen teoretiker ei heller en akademiker. Men jeg vil vre den jeg er, uten merkelapper, takk. Derfor sier jeg ja til bokbindig.

-Cecilie

Jeg hater Talkmore-reklamen!

Min store frustrasjon om dagen er en reklamefim for Talkmore. Visst nok er den ogs p radio, uten at jeg vet noe mer om det. Uansett, den reklamen er den fleste jeg noen sinne kan huske ha sett p TV. Jeg fant den ikke p Youtube, men det kan ha en naturlig forklaring: den er elendig og flau.

Det som skjer i reklamen:
-Det er en eller annen for for mte i en bedrift, ogs spr en "var det noe mer?", eller noe snt, og s begynner voksne mennesker "dadadadada" (nynne) p olsenbandens kjenningsmelodi. Kjempehyt! Og s blir det kommentert noe med kriminelt hye priser eller noe.

Hver gang den reklamen kommer p TV, m jeg bare enten skru av, skru av lyden eller skifte kanal. Det gr ikke an se den uten d av flauhet. Jeg vet ikke hvorfor jeg reagerer slik p en reklamefilm, men jeg hater den! Talkmore, FY!!!

N har jeg laget en gruppe p facebook for alle som hater den reklamen. Meld deg inn om du ogs hater den.

-Cecilie

Friheten

Tdligere i dag tenkte jeg litt over fenomenet "frihet". Hva er det? Jeg konkluderte med at det er forskjellig fra person til person hva frihet er. For meg er frihet kunne dra hvor man vil, gjre hva man vil, vre hvem man vil og si hva man vil. Frhet er ikke vre plagt noe og man har full rderett i eget liv.

Jeg tror at jeg opplever frihet i mitt liv, de dagene jeg ikke gjr det er det som oftest jeg selv som har laget hindringer slik at jeg ikke er s fri som jeg skulle nske. Min frihet blir begrenset av mine egne fordommer mot andre. Jeg tillegger andre mannesker meninger som jeg egentlig ikke vet om de har. Nr jeg har gjort det, bestemmer jeg meg for at jeg ikke kan stole p slike folk. Paranoiaen tar over og alle blir til fiender, og da kan jeg ikke dra hvor jeg vil, ikke gjre hva jeg vil, ikke vre hvem jeg vil og ikke si hva jeg vil. Da er jeg ikke lenger fri. Fenomenet "ufrihet" inntreffer og jeg har selv skyld i dette.

Friheten er ikke st i veien for seg selv

Det er slik jeg er. Det er slik jeg er blitt. Det store sprsmlet er vel hvorfor? Jeg tror jeg har blitt utsatt for andres selvrealisering litt for mange ganger og summen av alle erfaringer er meg. N skal jeg skaffe meg andre erfaringer for n er det min tur til realisere meg selv. Fordi jeg ogs fortjenerdet.

-Cecilie

Kosmos vs. Kaos

N skal det storrengjres fr svigermor kommer p besk. Hun skulle ikke komme fr i morgen, men det ble forandringer i planene. Leiligheten trenger en real opprydding og nedvasking.

Det er ingen som tror at jeg kan rydde og vaske leiligheten p egenhnd. Jeg ser ikke rot, fordi jeg anerkjenner eksistensen til alle tilstander. Jeg fr meg ikke til klippe gresset av samme grunn. Hvorfor skal jeg klippe det nr jeg endelig har ftt gress og det er nydelig i seg selv?
N i det siste har jeg faktisk sett skjnnheten i ha det ryddig ogs. Jeg dyrker ideen om harmoni i at alt har sin plass. Rot har rett til sin eksistens, men harmoniens rett til eksistens settes hyere. Derfor tror jeg at jeg ogs kan rydde.

Her er litt av hjemmet mitt, det som ikke er for rotete:


Litt av stuen min (trekanten midt i bildet er en lampe..).

pyntehyllen.


-Cecilie

Kvinneundertrykking?

N i disse tider er det mye snakk om den svenske Kronprinsessen som skal gifte seg og at hun skal bli fulgt til alters av sin far, Kongen. Det er kvinnediskriminerende. Det symboliserer at faren gir sin eiendom, kvinnen, til mannen. Det er mange som sier at det ikke er diskriminerende, fordi man kan velge selv.

Etter at jeg leste artikkelen p nrk.no om akkurat dette, fikk jeg assosiasjoner til hijabdebatten. Alle skal ha det til at det er kvinnediskriminerende og br forbys, bare ikke de som faktisk bruker det. De mener at det er valgfritt, men de velger g med det.

Pussig at tradisjoner som symboliserer kvinneundertrykking skal vre greit, bare det er kristne nordmenn som benytter seg dem. Man velger jo selv, ikke sant?

-Cecilie

Tortur

Jeg holder p lese "Frihetens yeblikk" av Jens Bjrneboe, og jeg er litt sjokkert over hvor fl mennesker kan vre. Det som slr meg er at jeg leste i en artikkel for litt siden at n av tre, alts 30% av befolkningen i Norge syns at det er greit med tortur for f fram terrorplaner, mens 90% av befolkningen syns at menneskerettigheter er viktig. Jeg lurer bare p om de 10% som ikke var for menneskerettigheter er de samme som er for tortur? Hva om 100% av de som er for tortur ogs er for menneskerettigheter? Nordmenn er ikke helt god!

Tortur er ingen god metode uansett.
Tenk deg litt om, hva ville du gjort om noen mistenkte deg for terrorplaner og ville torturere de ut av deg, men du var uskyldig. Den eneste mten f de til slutte p er komme med en lgn om noe, bare for slippe. Bare for et lite yeblikk. Nr de opppdager at det ikke var sant, om de finner det ut, s fortsetter de. "Det m vre en gunn til at du ly!", kan de komme p si. Det de ikke tenker p er at de ly pga. at du var uskyldig. Kanskje de aldri vil finne det ut, siden de du sladret p ogs sladrer p andre. Resultatet blir bare at man kan skryte p seg at man har "avverget" et terrorangrep, eller noe slikt.

Ville du sagt deg skyldig i noe du ikke var skyldig i, for slippe tortur? Et liv i fengsel eller uutholdelig smerte som syns vare evig?

Jeg vet hva jeg ville valgt!

Mennesker er de ondeste dyrene i verden. Hvilke andre dyr plager sine egne og liker det? Ikke bare liker det, men kan rettferdiggjre det.

Egentlig forbinder jeg tortur med middelalderen, men til og med i dag brukes tortur aktivt for presse "sannheten" ut av folk. Kampen mot terror rettferdiggjr tortur. S lenge det er de og ikke oss, s gr det greit?

Jeg blir lei meg og frustrert. Det er ikke rart at Bjrneboe ble alkoholisert og begikk selvmord etter ha studert ondskapen i verden.

-Cecilie

Er det bare meg..?

Har det ikke vrt en god del flyulykker den siste tiden? Det har helt sikkert vrt mer enn det som har vrt publisert i norske medier, men det har vrt veldig mange ulykker bare i r. Etter et lite sk p nettet kom jeg frem til fire flyulykker (er det noen jeg har glemt?). Hele fire!


Et av de f bildene jeg har av et fly.

Jeg vet ikke med dere, men jeg syns at det er litt skummelt. Selvflgelig kan man si at det er farligere kjre bil enn ta fly, men allikevel tror jeg at det er hakke verre nr det frst er en flyulykke. Tenk hvor redd du m vre nr du ikke kan ha noe kontroll selv, og vite at om man styrter, s er det stor sjanse for at alle dr. Bilulykker skjer oftere, og det er ftall som faktisk dr av det.

Fly er skumle saker. Selv har jeg ikke flyskrekk, men nr du kjenner til prognosene for overlevelse i et flykresj, s er det litt ekkelt. Jeg prver ikke tenke p det, men syns fremdeles at langdistanseflygninger er smskummelt. Det er akkurat som svmme langt fra land, som er hakket mer skummelt enn svmme bare litt ut fra land.

Kanskje det bare er meg allikevel...
Og det er skummelt det...!

-Cecilie

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10000628 Mexico
http://no.wikipedia.org/wiki/Afriqiyah_Airways_Flight_771 Tripoli
http://www.dagbladet.no/2010/05/22/nyheter/utenriks/flyulykke/11817566/ India
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2878867.ece Russland

Mobbing

Det virker som om det er en gjennomgende tanke blant lesere av blogger, at det er lov mobbe bloggere bare fordi de er p topplisten, og at disse bloggerene m finne seg i bli mobbet, bare fordi de er p en liste.

Snn serist... Er folk helt dum i hodet? Det er ikke lov mobbe/trakasere uansett om det er ansikt til ansikt eller p nettet. At man ikke kan tenke seg til det selv, er helt merkelig.

Vi har vel alle opplevd bli mobbet p nettet p en eller annen mte, men det betyr ikke at vi kan fortsette med det mot andre. Slik jeg ser det, blir det heller ikke rett mobbe folk fordi de har noe som vi skulle nske vi hadde. Det kan vre plassering p toppliste eller at man bare er den man er. Nei, jeg skal ikke komme med "alle som mobber bloggere er bare sjalu!", men jeg tror i noen tilfeller tror man at det er greit fordi "hun er tross alt p topplisten". Og hva er det man kritiserer? Alle mulige smting. "Du har stygge lr". Og hva s?

Ogs p skolene er mobbing utbredt. Da jeg gikk p barneskolen ble vel 1/3 av klassen mobbet p ett eller annet tidspunkt i lpet av de 7 rene jeg gikk der. De fleste var vel jenter (ut i fra det jeg kan huske). Selv ble jeg mobbet fordi at jeg klippet hret mitt kort(!), andre ble mobbet fordi de s ut som det de gjorde og hvordan de oppfrte seg. Skolen drev med organisert beskyttelse av mobberne, og det gjr de enda. Jeg har hrt om foreldre som har gtt til sak mot skolen/kommunen fordi de sttter mobberne i stede for gjre noe med mobbingen. Hvordan saken har gtt, vet jeg ikke, men hper de vinner frem!

Det er ille nok at skoler beskytter mobberne (de har det tross alt ikke godt i livet), men nr lrere(!) mobber andre lrere og elever s er det noe helt gale. Jeg hadde, p ungdomsskolen, en lrer som trodde han var s mye bedre enn alle andre og han hang ut enkeltelever og medlrere forran klassen. Hvilke signaler tror han at han sender ut ved gjre det?

Jeg blir sint nr man beskytter mobbere. Uansett hvem det er eller hvorfor de gjr det. Nr skal man lre seg forskjellen p rett og galt? Og hvorfor har mobbing en s stor aksept blant folk? Helt rlig, s kan jeg ikke fatte det. Vanligvis kan jeg se ting fra flere sider, men dette er noe jeg ikke kan verken fatte eller begripe!


Alle er forskjellig, men det er ingen som fortjener bli mobbet.

-Cecilie

Fltt

Saueeiere har lenge klaget p at ulv og andre rovdyr tar livet av sauene deres. Ikke bare klaget, men de har ftt kompansasjon for tapte dyr og ftt drept rovdyr. N er det kommer en ny trussel mor sau, nemmlig fltten. N jobbes det med en vaksine mot sykdommer som flotten brer med seg. Flott det, men det blir frst utviklet nr det er snakk om sauer.
Folk og fe har blitt syk av fltt lenge fr sauebondene begynte klage, men vi er ikke gode nok for vaksine?

Nei, skal vi bli kvitt fltten, m vi skyte! Jakte p rovdyrene. Jeg tror neppe at det vil oppst stttegrupper for fltt p Facebook og store folkeaksjoner mot drap av disse beistene.

Vi liker ikke fltt, vi liker sauer (namnam), men vi elsker oss selv.. Det er vel mennesker i et ntteskall.

-Cecilie

God natt<3

Jeg elsker natten! Da jeg var yngre var jeg ofte ute nr det var mrkt. Det var s herlig, spesielt nr det regnet og det ellers var fuktig i luften. Alt lukter s annerledes i mrket. Kanskje det er fordi man ikke har like godt syn i mrket som nr det er lyst ute, og da styrkes de andre sansene. Jeg savner den tiden da jeg var mye ute, jeg har liksom ingen unnskyldning lenger for vre ute, bare for vre ute.

Bilde tatt i gamledager (2006). Jeg saver den tiden...

-Cecilie

sole seg - statistikk

Jeg lekte meg med statistikken p kvasir i sted og fant noe valdig interessant.



Statistikken viser at p vinteren og tidlig om vren sker man mye p solarium, solkrem blir mest aktuelt nr sommeren nrmer seg. Midt i solkremsesongen er ogs selvbruningssesongen. Solarium holder seg jevnt hyt hele ret, mens solkrem skes p bare p tidlig p sommeren.

Jeg gr ut fra at statistikken kan representere soltrendene blant befolkningen.

Hva kan man lese ut fra en slik statistikk?
Det jeg ser nr jeg ser p grafen, er at man soler seg hele ret, og presset for se brun ut, spesielt i og etter sommeren er stort, eller s er det bare et stort nske om vre brun. Jeg ser ogs at solkrem kanskje brukes oftest nr men soler seg ute i solen.

Nr man bruker solkrem i solen, men ikke i solarium, begynner jeg lure. Strlingen i solarium er da mye sterkere enn i solen. Er det for unng bli solbrent, eller at foreldre og andre kan passe bedre p nr man er p solferie?

Det kan tenkes at de som sker p solarium leiter etter forskning p strlefaren og annen risiko ved solariumssoling, men jeg tviler. Det kanogs vre at de osm sker p solarium nsker ta de sunne ti minuttene en gang innimellom som man har godt av, og at de prver finne et solstudio. Noen er det nok, men jeg tror mange av dem faktisk tar solarium, og har det som "interesse", og da ogs sker p det.

Kanskje det faktisk er en helt annen gruppe mennesker som sker p solkrem enn de som sker p solarium. Unge jenter sker p solarium, og bekymret foreldre sker p solkrem.
Ja, jeg vet at det ikke bare er unge jenter som soler seg i solarium, men de utgjr en stor gruppe av dem som gjr det.

Trenden er vel at man skal vre brun hele ret. Jeg for min del, syns at det er mange som er finere med litt blekere hud enn vre konstant knallbrun. Det stjeler liksom litt av gleden ved sole seg p sommeren, nr man er like brun hele ret.

-Cecilie

Kvinner i Iran

Jeg s nettopp en dokumentar om kvinnekampen i Iran p nrk nett-TV. Det var utrolig spennende og lrerikt. Jeg m innrmme at jeg ble litt inspirert og stolt av at kvinner kjemper for sine egene retigheter og rettigheter til generasjoner som kommer etter dem.

Det er fantastisk modig ofre seg selv for et felles gode. Utrolig hva kvinner i Iran m finne seg i. Revolusjon var det i 1979 og snart kommer det en til, vil jeg tro. Og alt takket vre kvinnene som str i spissen for demonstrasjoner og mennskerettighetskamp.

Jeg er for redd, s jeg hadde nok ikke tort ofre meg selv for noe som helst. Derfor er jeg stolt over at det faktisk finnes noen kvinner med bein i nesen og som ikke er like tafatt som meg!

Jeg vil egentlig, snn innerst inne, kjempe for noe jeg ogs. Hva skal det vre da? Det m jo bare bli en revolusjon i det norske skolesystemet! Vel jeg har da lov drmme jeg ogs.

- St p dere kvinner i Iran, dere kommer til styrte regimet og styrke deres rettigheter!


-Cecilie

Parfymer p nskelisten

Egentlig er jeg ikke srlig opptatt av godlukt, men det er likevel to parfymer jeg nsker meg, og kanskje en gang i fremtiden kommer til kjpe. Den ene er Versace Medusa og den andre er Burberry The Beat. Da vet dere det...





-Cecilie

Refleksjon

Jeg s akkurat Rosmerholm og sitter igjen med en rar flelse. Akkurat som om jeg har lest en god bok og fler meg tom, siden det ikke er noe igjen av den lese. Det er ikke s mye igjen se. Det eneste jeg kan gjre er se den om igjen og hpe at jeg forstr den bedre.

Det er noe tiltalende ved det at to mennesker lever slik som de selv nsker leve. Bare omstendighetene hadde vrt litt annerledes, ville det nok gtt bedre.

P 1800-tallet var det nrmest tabu ikke vre kristen, i dag er det tabu vre det. N er det frigjring f lov til vre litt konservativ. Hvem skal ta opp kampen for friheten til ikke vre som alle andre?

Hvor har verden egentlig tatt veien? Utfor en klippe?

-Cecilie

Fretex FTW

I Bergen er det en del fretexbutikker, men min favoritt er Fretex i Lars Hilles gate. Der er det masse klr, bker, ting og mbler. Og prisnivet er laveren enn p de andre fretexbutikkene.

En gang kjpte jeg en antikk bok som var printet i 1921. Boken er for s vidt "Jenny" av Sigrid Undset, som ble frstegang utgitt i 1911. Uansett, den boken betalte jeg 30 kr for. Det er det jeg kaller et kupp! Samme dag kjpte jeg en jakke til 20 kr i samme butikk. Jeg virkelig elsker den butikken.

Av og til kommer man over perler, man m bare trke litt stv av dem. Jeg har funnet s sykt mye fint.

Det er kun n ting jeg aldri har ftt fatt i p Fretex, og det er paraplystativ. Det mtte jeg p loppemarked for kjpe. Vanlige interirbutikken selger ikke paraplystativ lenger. Det jeg har sett har enten vrt for stor eller for dyr. Og det er bare snn tre stykker jeg har sett.

Jeg tror jeg liker kjpe brukte ting, siden fretex er min favorittbutikk og jeg gr s ofte som jeg kan p loppemarked. Ofte finner jeg ikke ut fr det er ferdig at det har vrt loppemarked et sted. Det er sykt trist.

Faktisk s fler jeg for g p fretex p fredag. Kanskje jeg fr Elisabeth med p det? Nei, Nei, Nei! Jeg har for mange bker jeg ikke har ftt lest enda!
Dilemma!!!

-Cecilie

Arg! Regn!

Jeg vil at det skal vre fint ute n, med sol og masse blomster og fine ting ta bilde av, men det er mrkt, vtt og kaldt. Det er ikke fint en gang!

Dett er vel det nrmeste man kommer til ta fine regnbilder.

Ja, jeg vet at det er jeg som er en drlig fotograf og har drlig utstyr, men jeg vil at forholdene skal legges tilrette for at jeg kan ta gode bilder med drlig utstyr. Er det virkelig for mye forlange?!?

Kjekt vite

Daisypath Anniversary
tickers

I skrivende stund har jeg vrt sammen med min kjre i 3 r 8 mnder to uker og fem dager. Stilig!

-Cecilie

Identitet



Et av de sprsmlene vi alle en gang har, eller en gang kommer til stille oss selv er "hvem er jeg? ". Selvflgelig vet de fleste av oss hvem vir, ia llefall p papiret. Vi vet navn, alder, kjnn og fdested, men er det egentlig det vite hvem man er. Hva er det som definerer et menneske? Er det summen av alle erfaringene en person har?

Da jeg var 16 var jeg litt halvveis identitetsforvirret. Jeg var ikke barn og ikke voksen, vennekretsnen min var i forandring og jeg visste egentlig ikke helt hvor jeg selv var i livet og hva jeg skulle gjre. Man prver finne seg selv, prve forst seg selv. Det kan fort bli litt vanskelig nr en ikke vet hvorfor man gjr de tingene man gjr. P et tidspunkt trodde jeg at jeg hadde funnet ut hvem jeg var, men det ble tatt fra meg igjen etter en liten stund. Fordi verden stadig er i forandring, var jeg ogs stadig i forandring, og er det enda.

Jeg har alltid hatet at folk har fortalt meg at jeg ikke har livserfaring til gjre noe, eller at jeg er for ung. Hvordan kan man f erfaring om man ikke fr en sjanse. Jeg tror jeg hadde klart oppn mer p det tidspunktet om jeg hadde ftt muligheten, enn det jeg vil n. Glden slukker etterhver. Alder burde ikke hatt s mye si p om noen ville klare en enkel oppgave, men pgangsmotet burde absolutt hatt mer si. Livserfaring er ikke relevant. Selvflgelig tenker man annerledes med erfaring, men det kan og vre en uting! Friskt blod kan lett se noe som inngrodde erfarne ikke ser. Jeg tror erfarne blir redd for at ting ikke skal g deres vei. De er redd for ta sjanser. Hva har de tape? Hva har de vinne.

Jeg er for at folk skal f lre av egene erfaringer, i stede for bli "frelst" av andres erfaringer, for det vil aldri fungere i praksis. Kanskje man kan lre noe, men man sitter igjen med ingen egen erfaring, og hva er da poenget om det er erfaring som skal styre verden.

Erfaring er noe som man fr med tiden, og det er vel det som definerer oss som mennesker. Hvordan man har taklet forskjellge situasjoner og hva man har ftt ut av det, det er det som er en erfaring. Man kan ha opplevd mye, uten bli erfaren, og man kan vre erfaren, uten ha opplevd en hel del. Alt etter hva man fr ut av det. En 13 ring kan vre svrt erfaren, og en 70 ring kan sitte igjen med lite erfaring. Selvflgelig er det ekstreme tilfeller der en 13 ring har mer erfaring enn en 70 ring, men det er ikke poenget.

Ikke se ned p de som er yngre enn deg. De er ikke dum. Det kan vre en fordel behandle dem som mennesker. Du har alt vinne p la de "styre litt p", tilsynelatende uten ml og mening. De vil bli erfaren fort nok.

Jeg har ikke funnet meg selv. Jeg vet ikke hvem jeg er, eller hvem jeg nsker vre. Alt jeg kan ha er drmmer og hp, som og stadig forandres. Jeg kan ikke jakte p meg selv, da vil jeg nok g glipp av det viktige, eller f vrangforestillinger om hvem eller hva jeg er. Jeg er i yeblikket, og det er det eneste jeg vet.

Det gr ikke an definere hvem vi er 100%, man kan bare ane konturene som er der i det ene yeblikket, og er borte det neste.

Vr den du er akkurat n, du vil snart nok bli en annen.

-Cecilie

When in Rome, Do As the Romans Do del2

Nr jeg er ute reiser, har jeg p forhnd lest meg opp p lokale skikker, lover og regler fordi at er man i et fremmed land, s m man flge det landes lover. Gjr man noe ulovelig, og blir dmt, gjelder ogs deres strafferammer. I Norge har vi relativt milde straffer, men det er ikke slik i resten av verden.

I noen land er det ikke nok med fengsel, men kanskje ogs offentlig pisking. Man kan f ddsstraff og samfunnsstraff. Det er bare politikken i landet. I Sr-Amerkia har de store problemer med smugling av narkotiske stoffer og velger sl hard ned p det. I Dubai kan du risikere n mneds fengsel for kysse noen. I mange land i verden praktiseres det ddsstraff for drap, og i noen ogs for sex utenfor ekteskapet.

Er man i et land, er det deres lover og regler som gjelder, uavhengig av hvem du er og hvilket statsborgerskap du har. Som nordmann kan du ikke reise ut p tur, gjre noe kriminelt og forvente at UD skal rydde opp for deg. Det gr dessverre ikke. Tror du det, er du bra naiv. Kanskje du syns at det er urettferdig f en mneds fengsel for kyssing, eller 20 rs fengsel for narkotikasmugling, men det er ikke relevant. Det som faktisk er relevant er du begikk et lovbrudd i et annet land, og da m du forholde deg til de strafferammer som de har i landet. Er du heldig blir du en del av folketrygden i landet.

Vil du ikke ta konsekvensen for en forbrytelse, s ikke beg den, eller, ikke reis til det landet i utgangspunktet.

Som jeg har sagt fr, og sier igjen: When in Rome, do as the Romans do!




-Cecilie

Det herlige norske sprket

N leser jeg pensum, og jeg liker egentlig det jeg studerer. Norsk. Jeg elsker det norske sprket. Grammatikken er ikke s gy, men den m jo kunnes. Visste dere at grammatikkategoriene har ftt nye navn og ny struktur?
Det var totalt ukjent for meg. Helt til jeg begynte studere det. For meg vil det alltid vre artikkel, og ikke determinativ.

Hvorfor skal man gjre alt s vanskelig. Greit nok at man flte at vi hadde hengt p latinen litt for lenge, men endre alt s drastisk. Jeg finner jo ikkje igjen grammatikken jo! Det blir som lre seg et helt nytt sprk. Bare fleks at jeg kan sprket, men at det bare er f alle ordene i riktig kategori.

Det som er s fint med norsk, er at det er lov snakke akkurat som du selv vil. Dialektene str sterkt i Norge! Man er stolt over kunne vise alle hvor man er fra ved snakke dialekt. Vi har til og med et skriftspk som er basert p dialekter. I andre sprk, han man variasjoner av sprket med aksent, mens i norge har man nesten helt egene sprk p forskjellege geografiske steder. vi har forskjellige ord og allikevel forstr vi hverandre.

P norsk kan man ikke si "det utales ikke slik", eller "det heter ikke kuer, men kyr". P norsk kan man, muntlig si akkurat det man vil. Fordi det er slik sprket vil utvikle seg. Sider du " ta selvmord", er det ikke feil, men det er ikke lov skrive det. Kanskje om noen r nr ingen lenger sier " beg selvmord", fr man ogs lov til skrive ta i stede for beg.

Det er faktisk ganske deilig tenke p at man kan si akkurat hva man vil. Sier du "sjereste", s skrik det ut. Om noen skjrer tenner og river seg i hret av at du spiser "sjtt", s kan de bare gjre det. I dag str men ikke ovenfor store sprklige utfordringer, men vi str ovenfor store sprklige fremskritt. Kanskje nr vi blir gammel, at vre barnebarn fr velge p skolen om de vil skrive sjtt eller kjtt.

Merkelig hvor engasjert man kan bli av sprk. Fr hpe det holder seg i minst fire r til!

-Cecilie

Vidvinkel p nskelisten

Jeg elsker ta bilder. N i det siste har jeg savnet kunne ta skikkelige vidvinkelbilder. En gang sa en fotointeressert venn av meg at man ikke br ta bilder i vidvinkel. Det er helt feil! Man tar bilder til forskjellige forml. Skal man ta et oversiktsbilde, bruker man vidvinkel, skal man ta et bilde av en blomst bruker man macrolinse. Alt etter hva man trenger.

Hyest p nskelisten min akkurat n er et Tamron objektiv 10-24mm til mitt NikonD50.

Her er et bilde tatt med vidvinkel

Her er samme motivet zoomet mer inn p

Det kan vre lettere ta landskapsbilder og bilder av f. eks bygninger, uten vre kjempelangt unna. Man fr rett og slett mer inn p bildet. Og det kan vi like!

-Cecilie

Overskyet?

Det er ikke overskyet i dag, det er bare aske fra vulkanutbruddet p Island. Hvorfor har ikke Islendingene begynt fange CO2 fra vulkanen sine? Dette utbruddet frer til bde global oppvarming og til at isbreer p Island smelter.

N vil Bergen kanskje bli dekket av aske, det lukter visst svovel i sentrum. Lukter sikkert bedre enn det sentrum gjr til vanlig, uansett.

Hadde Island hatt penger, kunne vi sakskt de for at vulkanene deres forurenser for oss og for at flytrafikken ikke kan g som normalt.

Alltid skal Norge bli rammet av alle andres katastrofer...

La Brann leke med jevngode, la de rykke ned!

N ligger Brann p en 15. plass i tippeligaen, alts nest nederst. Kanskje det er p tide at Brann rykker ned i adeccoligaen, slik at de kan f beina ned p jorden igjen etter det gullet de tok "hem" for evig mange r siden. Da fr de ogs benyttet seg av muligheten til spille mot lag som ligger litt mer p deres eget niv.

Det beste som kunne skjedd med Bergen n, hadde vrt om Brann rykket ned, og Lv Ham rykket opp. Lv Ham trenger f mer publisitet, mens Brann trenger komme seg p ned p jorden igjen.

Det hadde vrt morsomt, det!

Barn

Jeg skal ikke diskutere abort her n, men jeg irriterer meg over noen av argumentene som abortforkjemperne til stadighet bruker.
"om du hadde blitt voldtatt og hadde blitt gravid, ville ikke du tatt abort for slippe bli minnet p den forferdelige hendelsen resten av livet?" og "om man er ung og blir gravid, br man f kunne tatt det bort slik at man fr sjansen til skaffe seg utdannelse og f levet livet".

For det frste. Om jeg hadde blitt gravid som flge av voldtekt, ville jeg ikke tatt abort. Jeg tror det er en mening med alt som skjer, at det alltid kommer noe godt ut av alt. Et barn er ikke et onde, uansett! Et barn er noe fantastik som man er velsignet med. Det ville, for meg, vrt et bevis for at uansett hva som skjer, s er jeg et levende menneske som er sterket og vil komme seg gjennom alt. Selv om bernet ville brt genene til en voldtekstsmann, ville jeg elsket det.

S har vi det neste argumentet. Om man er moden nok til ha sex, er man ogs moden nok til ta konsekvensene av det. Livet stopper ikke opp om man fr barn, det bare begynner litt tidligere enn ellers. Ja, man m prioritere om. Man kan ikke vre en egoistisk unge lenger. Utdannelse gr det an ta ved siden av. En kan g p videregende, man kan studere og man kan jobbe. Det kommer bare an p hvordan du prioriterer. Det er faktisk mulig ta utdannelse og leve livet, selv om man har barn.

Snn at det er sagt, jeg er mot abort, men for selvbestemt abort. Heller en lege som gjr det, enn bestemors strikkepinner.

Vr, sol og helg!

N eg det endelig helg, og solen skinner! Det er lengesiden jeg har flt at jeg fortjener helg p samme mte som n.


Jeg gleder meg til det blir varm. Til jeg kan bade i sjen, sole meg p svaberget og lukte p skogen.

-Cecilie

Bker

Jeg elsker bker. Det er fantastisk deilig sitte seg med i sofaen, under et teppe og lese en bok. Selvflgelig, jeg klarer ikke begynne lese bker. Det er det eneste hinderet som str mellom meg og en verden av bker.

Det betyr ikke at jeg ikke kjper bker. Nei, jeg gr berserk p bokhendelen og p fretex. Bker jeg en gang har lyst til lese. Bker jeg ville lest om det ikke hadde vrt for at jeg aldri klarer begynne p en bok.

Hvordan kan man begynne lese bker? Det er ikke bare ta opp en bok og begynne lese. Jeg vet at det er gy lese, men det er det begynne. Det tar s lang tid lese en bok. I allefall nr du ikke pleier lese bker.

Enn s lenge kan jeg trste meg selv med at bker i det minste er fint se p.

-Cecilie

Earth Hour 2010

Jeg var med p den symbolske markeringen av earth hour igr. Vi slukket alle lysene i leiligheten og tente opp masse telys. Og s spilte vi Yatsy og leste vitser i en time.

Det er vanskelig legge om livsstilen til det mer miljvennelige, men alle kan vel sklukke lyset i n time.

Da jeg i dag skulle lese nyheter p nettet s reagerte jeg p kommentarene som sto etter artiklene om earth hour. Det var mange som hadde satt p ekstra lys og skrev at menneskeskapt global oppvarming ikke er et faktum i tillegg til si at man sparer ikke strm og vi har s ren strm i Norge osv. Det provoserer litt.

Det er en symbolsk handling for miljet vrt. Av sympati for dem som rammes hardere av naturkatastrofer enn oss, for de som ikke er heldig ha fjell og fosser de kan f miljvennlig kraft av.

Det er greit ikke delta, men sabotere? det blir for dryt!

-Cecilie
earthhourNO

When in Rome, Do As the Romans Do

Det er et ordtak jeg bruker ofte. Opprinnelsen til ordtaket finner dere her.

Det gr ut p at der man er skal man flge de rutiner og tradisjoner som de innbyggerene p det stedet du er har. Det kan bety at man flger alle normene, bde de formelle og de uformelle, i det samfunnet man befinner seg i. Alts, om du reiser til et land der man gr p hender og jodler fra klokken to til tre p ettermiddagen hver dag, s gjr du ogs det.

Dette kan overfres til mange sammenhenger, blant annet at nr asylskere kommer til Norge, s br de flge uformelle og formelle normer. Her snakker man norsk, i allefall ute blant folk, man respekterer lovverket og retter seg etter det, man hndhilser, s fremst at man ikke har en god unnskyldning, man reiser seg for gamle damer p bussen, stemmer ved valg og lignende ting som alle kjenner til.Til gjengjeld skal de som gjr dette aksepteres og respekteres av medborgere.

Om man kommer p besk til et sted, for eksempel som turist, br man ogs prve flge lokale normer s godt det er mulig. Er det ikke lov lpe over veien p rd mann p det stedet man besker, s br man respektere dette selv om man er vant med gjr det det fra hjemlige strk.

Hopper alle venne dine fra en bro, betyr det ikke at du skal gjr det samme selv om du er medlem i en svrt liten gruppe med mennesker, ogs kjent som vennegjengen din, som utgjr et minisamfunn. Da passer det bedre med uttrykket: "bare dd fisk flyter med strmmen". Det er en viss forskjell.

- Cecilie

Ikke s urban

Jeg var i Oslo i helgen. En storby med evig mange innbyggere og et enormt areal av asfalt og betong. Byen er s stor at den har T-bane. T-bane, hva er det for no?!?. Det er snt alle svre byer har. Gigantisk. Det ligger en 7/11, narvesen og deli de luca p alle gatehjrner.

Menneskene virket alle s fremmed for hverandre. De var alle anonyme. Det var urbant. Bde p en skummel og god mte.

P den ene siden er du anonym. Du kan gjre akkurat det du vil til en hver tid, for du vil aldri se de menneskene der igjen. Du kan leve slik du selv vil. De har butikker etter alle smaker, bde sansmessig og stilmessig. Du kan vre litt mer fri.

P en annen side liker jeg at bussjfren sier hei nr jeg gr p bussen og ha en fin dag nr jeg gr av. Jeg liker at man ikke er s fri, da man lettere klarer fokusere. Det er ikke s langt mellom alt samtidig som verden er litt strre. Gir en mer pusterom.

Jeg hadde sikkert likt det voldsomme, urbane livet om jeg hadde ftt prvd det en stund. Men enn s lenge trenger jeg litt avstand. En ting er sikkert; jeg skal aldri kjre i Oslo sentrum!

God stemning

Det er mange ting som kan gi meg god stemning. En av mine favorittstemninger, om en kan si det slik, er nr jeg halvveis ligger p sofaen og leser en god bok under et deilig teppe. I rommet str det gjerne en del levende lys og blafrer mens rolig musikk strmmer ut gjennom hytalerne. Leiligheten luker vanilje og jeg har funnet roen.

Rolig musikk kan vre alt fra klassisk til rolig rock evetuelt popjazz.

Bare tanken fr meg til drmme meg helt bort. Noen ganger tror jeg at det slappe av og vre alene er svrt undervurdert. Det er nr en kan vre litt for seg selv, at tankene fr flyte fritt. Slik er det i allefall med meg. Noen ganger opplever jeg bli helt apatisk om jeg ikke fr litt tid for meg selv. Hvordan kan man finne ut hva man vil uten tenke?

- Cecilie
hits