.

juli 2010

For liten buffer eller for store filer...

I det siste har jeg tatt bilder i råformat + jpeg. Det er mye enklere å redigere i NEF for så å lagre som jpeg. Problemet mitt er at bufferen på kameraet er på ca 7 bilder når jeg tar i NEF + jpeg. Om jeg bare hadde tatt bilder i jpeg kunne jeg tatt opp til 33 bilder. Det er litt slitsomt i lengden, men jeg skal nok klare meg når jeg vet hva som er gale.

Først trodde jeg at det var noe gale med kameraet siden jeg ikke klarte å ta fler bilder enn ti om gangen på kort tid. Ikke ante jeg at kameraet trengte tid til å lagre filene. Og siden filene er store, kan jeg ta færre bilder før bufferen på kameraet er full.

Uansett elsker jeg kameraet mitt. De siste to måndene har jeg lært mer om fotografering enn det jeg har på fire år. Og det er bra gøy!

Tatt for lenge siden med mitt gamle kamera.
-Cecilie

foto, regn

Det er så deilig å være ute å gå når det regner. Jeg kan ikke komme på en mer befriende følelse enn den jeg har når jeg går i regnet. Å bare bli våt. Akkurat som alt annet i naturen.


-Cecilie

Foto, blå drypp

"Vann er en god ting. Hvis jeg måtte velge mellom alle ting, ville jeg ganske sikkert ha valgt vann." - Erlend Loe.


"En dråpe er ingen drikk." - Norsk ordtak


-Cecilie

Foto, blåklokker

Blåklokke var en gang min favorittblomst
-Cecilie

Foto, trær

Jeg elsker trær fordi de gir så mye liv uten å kreve mye tilbake.

-Cecilie

Foto, kongler



-Cecilie

Foto, tunell - svart/hvitt


-Cecilie

Foto, roser


-Cecilie

Foto, silhuett mot blå himmel


-Cecilie

Sommerfesten

På tirdag reiste jeg om min kjære til Grimstad for å delta på metodistkirkens årlige sommerfest.Sa denne uken har vi brukt til å jobbe som frivillige. Han som teknikker og jeg som leder på tenleir. Det var kjekt og skal gjentas.

Ungdommer fra tenleiren

-Cecilie

Mobbing i offentlig skole - brudd på menneskerettighetene?

Det forekommer. Mobbing, altså. Det forekommer ganske ofte. Spesielt blant barn og unge. Svært ofte foregår denne mobbingen i offentlige skoler landet over. Jeg har selv blitt mobbet. De fleste har blitt mobbet eller kjenner noen som har blitt mobbet. Det er faktisk folk som sliter i voksen alder fordi de ble mobbet da de gikk på skole. De fleste av oss har vel også mobbet. Vi har alle våre unnskyldinger og mange nekter for det og andre har fortrengt det. Selv etter mange antimobbekampanjer så er det fremdeles barn i Norge i dag som blir mobbet. Jeg husker Olweus-prosjektet som vi hadde på skolen i begynnelsen på 2000-tallet. En generalflopp. Vi hadde én i klassen som hadde blitt mobbet i løpet av de siste tre månedene. Vi visste alle at det var mange som hadde blitt mobbet i løpet av skolegangen og ikke bare én. Det eneste Olweus-greiene gjorde var å kartlegge. Det kartla bare hyppigheten av mobbing i løpet av de siste 3-6 månedene. Ikke hvilke følger det hadde fått for de som allerede var blitt mobbet. Skolen gjorde ikke noe ut over kartlegging og litt kjefting. Alt gikk tilbake til normalen.

 

Når noen blir mobbet, så finnes det alltid én eller flere mobbere. Problemet er at det finnes alltid en unnskylding for hva mobberen gjør og alle syns også at den som blir mobbet er litt vel sensitiv. Selv skolene kjøper disse unnskyldingene og forteller dem som blir mobbet at de ikke må la det gå inn på seg.

 

Ofte når foreldre konfronterer skolene med anklaginger om at de ikke har gjort nok for å få stoppet mobbingen, kommer skolene med de dummeste unnskyldingene. "Stakker [mobberen], han har det ikke godt hjemme", "hun/han mener ikke noe med det" og "[mobberen] blir jo selv mobbet". Og så blir det ingenting gjort. Det er her jeg er litt usikker på om rettighetene til mobbeofrene blir krenket. Alle har jo rett til beskyttelse mot krenkelser og diskriminering (også mobbing) og spesielt når man er i varetekt av en offentlig institusjon og at det er den arenaen som man blir mobbet på. Alle har lik rett til beskyttelse, så hvorfor beskytter mange skoler bare mobberne og ikke ofrene.

 

Det er mange mobbeofre som sliter psykisk senere i livet. En usynlig sykdom som andre ikke forstår. Det koster staten masse penger fordi man er psykisk ufør. Man mister en del av sin verdi som menneske ved at skolene ikke kan erkjenne at mobbing er et problem og at det er deres ansvar. Hva lærer barn av å ha forbilder som til stadighet ikke våger å gjøre noe med et problem som barna selv kan kjenne på kroppen. Om det kommer noen ignorerte mobbeofre til skolen med våpen, for så å massakrere medelever og lærere. Alt fordi det ikke blir gjort noe med mobbingen. Skolen har da gjort ofre om til desperate gjerningsmenn. Hva kunne skolen gjort for å redde menneskeliv? Jo, fått slutt på mobbingen. Det har skjedd flere steder i verden.

 

I Norge er de fleste skolene offentlige og da er det vel et overgrep fra staten at mobbing, som også er et overgrep, blir ignorert og at mobberne blir beskyttet. Det er aldri snakk om å la mobberne bytte skole, men det er alltid ofrene som må ofre alt om de vil ha fred. Kanskje det også er et overgrep mot mobberne at det ikke blir satt grenser, at skolene ikke beskytter mobberne fra seg selv, slik at de kan få en sjanse i livet de også. Kanskje mobbingen er et rop om hjelp som myndigheten til stadighet ignorerer. Hva vet vel jeg.

 

-Cecilie

Foto, bjørk.


-Cecilie

Foto-redigert



Jeg lurer på om jeg redigerte litt vel mye. Ser det unaturlig ut?

Her er det orginale bildet:



-Cecilie

Tåke

Regn og tåke er vel svaret på en norsk sommer


Er det ikke koselig med regn om sommeren?

-Cecilie

Glad

Jeg er i et fantastisk godt humør for tiden og jeg aner ikke hvor det kommer fra. Det er så mye bra som skjer i livet nå.

Jeg gleder meg til jeg skal være leder på leir  neste uke. Jeg kan ikke huske sist jeg gledet meg så mye til noe. Også har jeg funnet ut at jeg skal søke meg inn på lærerutdanning på høyskolen. Jeg får flere fag og de fagene jeg ønsker. Hvor herlig er ikke det? Om jeg ikke kommer inn, vurderer jeg å ta et årsstudium i kunst og håndverk for å bli kunst og håndverklærer. Og så kan jeg ta lærerstudiet. Muhuhu. Av en eller annen grunn har jeg kommet frem til at jeg ønsker å jobbe med ungdom, men jeg har også funnet ut at jeg ikke ønsker å ha norsk som fag. Jeg har fått nok av det.

Om jeg ikke får jobb før studiene begynner igjen, skal jeg ta masse fag (håper jeg) i stedet for å ha et målrettet studium. Jeg har fått norsk langt opp i halsen. Og jeg kveles. Det blir vel slik av alt som man har fått for mye av. Forrige semester ble litt vel utfordrende for meg. Lite struktur, lite oversikt, nye ting og mye arbeid er lik angstanfall. Slike ting er det ingen som forstår. Derfor forteller jeg det til så få som mulig. Leser de her, så kan de fatte at jeg ikke tror de vil ha forståelse om jeg hadde fortalt det. Jeg er glad for at jeg er over den kneiken nå og bare håper at jeg har lært til neste gang.

I går var jeg ute å gikk. Det hadde nettopp regnet. Regnskurer om sommeren er det herligste jeg vet om. Det lukter så friskt etterpå. Jeg som er fra Bergen vil vel påstå et det er lukten av sommer.

Bildet er tatt tidligere i sommer.


-Cecilie

Se der går en sebra


Koselig
-Cecilie

Provoserende?

Jeg har noe å tilstå.

Før jeg kommer inn på hva det er kan jeg fortelle at det er veldig mange som kommer til å bli provosert.  Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor. Det er mitt valg og min overbevisning. Bare for få år siden var det provoserende å være det motsatte av det jeg er. Folk sto frem bare for å provosere. Nå er den tiden over og siden det er svært få igjen av oss, er det vi som blir de som provoserer med bare å være oss selv. Jeg vil holde på min rett til å være et individ selv om jeg er noe som mange vil stereotype. Jeg er en metodist.

Kristne er vel egentlig dagens minoritet. Det er ikke mange troende (om man ser bort fra de med ?barnetro?) igjen i Norge. Jeg kan ikke stå for alt det kristne gjennom tiden har gjort eller gjør i dag. Egentlig er jeg ikke enig med alle kristne heller. Tro det eller ei, men det finnes nyanser innen kristendommen også. Metodistkirken er en av de mest liberale kirkene. Vi fikk blant annet kvinnelig prest før statskirken.

 

Jeg respekterer alle mennesker. Selv har jeg lært at om jeg vil ha respekt, må jeg begynne med å respektere andre.


Var det så ille som du hadde trodd?


-Cecilie

kvinnelighet

Jeg kom nettopp over en artikkel om kvinnelighet. Den var fantastisk.

Vi gir vel alle etter for presset på ett eller annet tidspunkt, men alle kvinner er vel kvinnelig selv om man bare er seg selv. Man bare lever ikke opp til forventlingene av hva en kvinne skal være. Det er jo egentlig helt villt at et ideal skal bestemme hvordan vi skal se ut og evetuelt skal bestemme hvordan vi skal føle ovenfor vår egen kropp.

Hva om jeg er fornøyd med å være slik jeg er, selv om det ikke er ideelt? Hva er jeg da? Et monster? -Nei! Jeg et kvinnelig menneske, men jeg er først og fremst et menneske.

Alle kvinner er vakker uansett! Bare vær deg selv (det er bare du som kan definere hvem du er).

Les artikkelen her.


-Cecilie

Jeg trenger inspirasjon

I dag er jeg ikke særlig inspirert til å gjøre noe som helst. Det er mye jeg har lyst til, men jeg vet at om jeg mangler inspirasjonen, så blir det ikke gjort skikkelig.

Er det noen som har noe inspirasjon på lager?

Jeg får google eller lete i bøker.

Kanskje jeg skal lese litt japanske haikudikt. Kanskje det hjelper på.

Nei, jeg merker at energien ikke er helt med meg idag.

-Cecilie

Elafonisos - Nydelig strand


Det må ha vært feriens høydepunkt.

Er du på Kreta i sommer, lei en bil og ta en finfin kjøretur til stranden Elafonisos. Det er nydelig der og det er ikke trangt om plassen på øyen. Nesten alle finner en plass der det ikke er så mange andre. Det er nydelig hvit skjellstrand og klart vann nesten helt uten bølger.

PS. Det er lurt å være tidlig. Ut over dagen blir parkeringsplassen full. (vi var der i 10-tiden, og vi hadde hele stranden for oss selv. Førstemann til møllen, kaprer de flotteste plassene.

PS2. Deler av stranden er et beskyttet naturområde, så ta hensyn og ikke bryt reglene (de har vakter som passer på).

-Cecilie

Hvor mye er et menneskeliv verdt?

Fra jeg var liten, har jeg alltid hatt et inntrykk av at det slemmeste noen eller noe kan gjøre er å skade eller ta livet av et menneske.  Alle hater en morder. I samfunnet har man lagt opp til at de hardeste straffene går ut over de som har tatt liv. I noen land tar de en tann for en tann. Dreper du, blir du henrettet. Det gjelder selv siviliserte land som USA. Blir du anklaget for drap, kan du risikere at livet ditt blir ødelagt. Det er ingen som vil ha noe med en morder å gjøre. Selv om du er blitt renvasket av myndighetene, må du jobbe hardt for å bli kvitt stempelet som morder. For hva om myndighetene har tatt feil, at det faktisk var du som var morderen? Det store spørsmålet er om det finnes situasjoner som gjør det akseptabelt å ta et menneskeliv.

Tar du ditt eget liv, vil mange påstå at det er greit, siden du velger selv. Andre vil mene at det er den enkleste og feigeste veien ut og at det er dårlig gjort oven for de som blir sittende igjen med sorgen. Skal man ta hensyn til alle andre når man bestemmer over sitt eget liv? Når du lever livet, skal man være selvstendig og gjøre det man vil. Man får bestemme helt selv. Ønsker man å stifte familie med den man elsker, så kan man gjøre det. Vil man se verden, kan man det. Men ønsker man å ende det av ulike grunner, så er det feil. Skal man ha rett til å velge over egen kropp? Hva om man ønsker å begå selvmord, men man ikke kan gjøre det selv. Skal man da ha rett til å la andre gjør det for seg, uansett grunn til ønsket? Eller finnes det noen grunner som er mer akseptert enn andre? Hvem skal avgjøre det og hvem skal utføre det? Skal man ta hensyn til pårørende i slike saker? Er det noen som kan tjene på vedkommendes død? Er det vedkommende selv som ønsker det, eller er det press utenfra? Om alt klaffer, skal man ha rett til å velge over sitt eget liv og over sin egen død?

Noe annet det debatteres om er om abort er drap eller om det er morens rett til å bestemme over sin egen kropp. Det etiske dilemmaet om et foster er et menneske eller om abort er drap fordi det har potensial til å bli et menneske bare ved å la det være i fred og la det utvikle seg. Skal ikke fosteret ha rett til å bestemme over egen kropp, eller inngår de i morens kropp ved å ikke kunne utvikle seg og overleve uten å være inni kroppen til moren. Skal andre få ha noe å si oppi slike spørsmål? Skal faren til fosteret ha rett til å bestemme, eller være med i bestemmelsen,  om barnet skal vokse opp eller ikke? Kan myndighetene bestemme om man skal abortere eller beholde et barn?

På en måte kan man overføre dette enkelt argumenter til debatten om aktiv dødshjelp. Klarer du ikke å leve på egenhånd, så kan den som har myndighet over deg rett til å bestemme om du har livets rett. Det er mange aspekter når det kommer til det å leve. Klarer man seg ikke i samfunnet, klarer man ikke å leve. Har man ikke penger klarer man seg ikke i samfunnet. Det kan finnes mange grunner til at man ikke klarer seg i samfunnet. Det kan være noe man har rotet seg opp i selv, slik som gambling og kriminalitet, og det kan være noe som ikke er selvforskyldt, slik som sykdom, ulykke eller fattigdom.  Er du fattig og er avhengig av å få penger fra sosialen, skal da sosialen ha rett til å bestemme om du skal leve eller ei ut fra eget illebefinnende? Eller kanskje du selv ønsker å bestemme, er det da bare noen grunner som er mer legitime og aksepterte enn andre?

Om aktiv dødshjelp blir tillatt, vil det også kunne bli misbrukt. For å få ned sykehuskøene, kan man bare få så mange som mulig til å få dårlig samvittighet for å ta opp plass og bruke av samfunnets penger slik at de kommer til å skrive under på at de ønsker aktiv dødshjelp. Det kan nok funke på mange eldre som ikke vil være til bry. Alle systemer kan misbrukes.

Så, finnes det noen akseptable grunner for å ta et menneskeliv? Alle har sine egne argumenter og sine egne synspunkter. Noen mener at det er greit å ta abort og det er greit å begå selvmord, men aktiv dødshjelp er uaktuelt, andre mener noe helt annet igjen. Så hvor mye er et menneskeliv verdt. Det er tydeligvis ikke verdt så mye at man vil ofre seg selv og sin moral for andre. Sitt eget liv vil, for de aller fleste, alltid komme først og være verdt mest.

-Cecilie

Frihåndstegning


Nå er det lengesiden jeg har tegnet noe særlig. Jeg vet ikke hvorfor, det bare blir slik. Det triste er at jeg ikke har utviklet tegneegenskapene mine siden jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg må innrømme at det er litt trist, men slikt skjer når man begynner på feil linje på VGS.

Når jeg ser etter, så ligner de fleste tegningene min på hverandre. I allefall når det kommer til portretter. Alle har bollekinn og øynene er omtrent make pluss harde skygger. Egentlig liker jeg harde skygger og høy kontrast godt, både i fotografier og tegninger. Jeg redigerer alltid opp kontrasten i bildene mine. De blir finere da, føler jeg.

Jeg sjeldent smilende mennesker. Ofte har de et nøytralt uttrykk og har et stort hull midt i kroppen. Gjerne med noe guffe hengende ut. Og med evighetstegnet hengende over hodet deres. Kjekt å gjøre noe annet til en forandring.

-Cecilie

Jeg vil lære bokbinding

I dag var jeg en tur innom biblioteket og fant mange interessante bøker. Skjønnlitteratur er ikke helt min greie for tiden, men kokebøker og gjøre selv-bøker kan jeg bla igjennom hver dag, hele tiden. Jeg kom over både konfektoppskrifter og bøker om bokbinding. Den siste skal jeg så innom å lese igjenom en gang og ta notater.

Bokbinding er noe jeg ønsker å lære. Det basser perfekt for meg som elsker tomme skrivebøker. Jeg kan rett og slett lage mine egne bøker etterhvert. Eventuelt skrive bøker å binde de selv. Lykke! Jeg gleder meg allerede. Oioioi! Jeg kan lage hjemmeskrevne kokebøker!

Akkurat nå angrer jeg sinnsykt på at jeg tok allmenn. Hvorfor kunne jeg ikke bare begynt på det jeg faktisk ønsket å gå på; Design og håndverk. Neida, jeg måtte høre på alle andre. Ikke nå lenger. Muhuhu! Kreativiteten skal bestå, selv om jeg trodde den var blitt drept av et skolesysten gjennomsyret av antikreativ holding. Kognitiv tenkning er ikke nødvendigvis kreativitet, men kreativitet kan også være kognitiv tenkning. Hvorfor blir kreative aktiviteter nedvurdert og nedprioritert. Alt skal være så fordømt teoretisk. Jeg er ingen teoretiker ei heller en akademiker. Men jeg vil være den jeg er, uten merkelapper, takk. Derfor sier jeg ja til bokbindig.

-Cecilie

Et gammelt foto


Tatt med mitt kjære Nikon D50 i 2007.

-Cecilie

Generalstreik - Generaltabbe

Nå er det generalstreik i Helles. Og hvor befinner jeg meg? På Kreta. Heldigvis skulle ikke flydelen av streiken vare så lenge, men vi kan altså bli forsinket med 4 timer pluss. Og om Bussene ikke vil gå, så har vi et stort problem. Jeg forventer egentlig at Apollo skal rydde opp og gi oss beskjed om vi skal foreta oss noe, eller om vi blir veldig forsinket. Det står det i allefall på nettsidene deres at om vi blir rammet så skal de enten ringe eller sende sms.

Det er så typisk min flaks om vi ikke skulle komme oss hjem før seint på dagen i morgen. Vi skal egentlig lande i Bergen kl 04:00. På avinor sine nettsider står det at vi har fått ny ankomsttid, nemmelig 04:00. Jeg går ut i fra at de går ut i fra at vi kommer til å bli forsinket, men hvor mye vet ingen enda.

Jeg takker meg til en god bok og en fullladet MP3-spiller.

Hjemme har jeg ingenting jeg må rekke, men det hadde vært kjekt om jeg fikk møtt en venninne i morgen som reiser på lørdag. Håper begge har tid og ork!

Nei nå må det være slutt på klagingen min. Jeg får heller sende med et feriebilde:

Bildet er tatt på stranden Elafonisos på Kreta. Jeg kan skrive mer om den utflukten en annen dag.

-Cecilie

Kreta

Nå har jeg snart vært på Kreta i en uke, og jeg gleder meg litt til å komme hjem.

Man blir litt lei av sol og varme etter en stund. Endelig har jeg fått litt farge. Det er faktisk 4 år siden sist jeg hadde farge på kroppen. Det er nok for meg og nå ser jeg frem til kulde og egen seng.




Flere skrytebilder kommer nok til helgen.
-Cecilie
hits