.

Provoserende?

Jeg har noe å tilstå.

Før jeg kommer inn på hva det er kan jeg fortelle at det er veldig mange som kommer til å bli provosert.  Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor. Det er mitt valg og min overbevisning. Bare for få år siden var det provoserende å være det motsatte av det jeg er. Folk sto frem bare for å provosere. Nå er den tiden over og siden det er svært få igjen av oss, er det vi som blir de som provoserer med bare å være oss selv. Jeg vil holde på min rett til å være et individ selv om jeg er noe som mange vil stereotype. Jeg er en metodist.

Kristne er vel egentlig dagens minoritet. Det er ikke mange troende (om man ser bort fra de med ?barnetro?) igjen i Norge. Jeg kan ikke stå for alt det kristne gjennom tiden har gjort eller gjør i dag. Egentlig er jeg ikke enig med alle kristne heller. Tro det eller ei, men det finnes nyanser innen kristendommen også. Metodistkirken er en av de mest liberale kirkene. Vi fikk blant annet kvinnelig prest før statskirken.

 

Jeg respekterer alle mennesker. Selv har jeg lært at om jeg vil ha respekt, må jeg begynne med å respektere andre.


Var det så ille som du hadde trodd?


-Cecilie

Ingen innlegg i kommentarfeltet

Cecilia

17.07.2010 kl.18:27

Hei!

Du har en fin blogg som jeg liker å lese.

Vi er fortsatt mange som tror... og mange som holder det skjult.

Men, fornuften har nok tatt de fleste av oss.

Jeg har selv reflektert rundt min egen tro, noe som har resultert i endel innlegg på bloggen min.

Hvis det skulle ha noen interesse så finner du et her:

http://starmite.vgb.no/?p=410506

Troen er et utmerket utgangspunkt for et godt liv.

Lykke til videre!

Klem fra Cecilia.

Skriv et innlegg til kommentarfeltet

hits